Hvordan akademia ødela språket mitt

Her om dagen leste jeg i Berit Hedemanns utmerkede lærebok i radiojournalistikk, Hør og se, om hvordan akademikere bruker abstrakte begreper der en vanlig person ville nevnt konkrete situasjoner. Hedemanns eksempel: Akademikeren sier «Jeg opplever meg ikke hovedsakelig som lykkelig nå,» mens en ikke-akademiker sier «Jeg ligger og vrir meg i senga flere timer før jeg får sove.» Bare det siste eksemplet skaper et bilde i lytterens hode.

Man kan betrakte akademia som en institusjon hvor studentene systematisk avlæres god språklig formidling. Gode retoriske og fortellende grep, som eksempler, bilder og metaforer, erstattes av abstraksjoner, forbehold og passivkonstruksjoner.

I morges slo det meg at den samme abstraktifiseringen skjer på mange flere og mer snikete måter, en påvirkning som man må kjempe mot hver dag om man jevnlig er i kontakt med det akademiske språket. Etter å ha sett et oppslag i Aftenposten spurte jeg samboeren min: «Er det sånn at man må jobbe i staten for å få lån i Husbanken?» og i det samme merket jeg at det hørtes helt idiotisk ut. Ordet «man» kan, selv etter mange års kamp, snike seg ubemerket inn i en skrevet tekst – men det stikker seg ut som en falsk tone når jeg sier det høyt.

Jeg har merket meg tidligere at ordet ikke klinger bra muntlig – for meg høres det bedre ut om jeg sier «Er det bare folk som jobber i staten som kan ha lån i Husbanken?» I dag slo det meg også at man-infeksjonen er et subtilt eksempel på det Hedemann nevner. Ingen kan se for seg «man», men man kan tross alt se for seg, til en viss grad, «folk som jobber i staten.» Eller, jeg kan i alle fall se dem for meg.

Og, selvfølgelig: alle forekomstene av «man» lenger oppi denne teksten kunne med fordel vært byttet ut. Hvem betrakter akademia i andre avsnitt? Jo det er jeg, som også skriver denne teksten, dermed kunne jeg like gjerne skrevet «Akademia er en instutusjon …» Hvem kjemper mot språket noen linjer lenger ned? Jo, det er også meg – jeg håper du kan se det for deg.

6 Responses to Hvordan akademia ødela språket mitt

  1. Magne Gisvold January 13, 2012 at 9:07 am

    jeg blir glad for hver eneste person som blir bevisst på dette, Bår! Selv har jeg jo brukt ganske mange år av livet mitt for å jobbe for et konkret og muntlig språk (enten det har vært i radio, som redigerer eller som tekstforfatter) – og dette burde det vært mye større fokus på i mange bransjer.

    det er jo en god del språklige vendinger folk flest også burde bli mer bevisst på, eksempler på språklig tomgang, som “i forhold til” og “per i dag/per dags dato” etc – som er en ytterligere fremmedgjøring fra en gjengs opplevelse av hvordan livet og språket henger sammen.

    noe annet er at når man blir vant til å tenke (og helst skrive og prate) konkret, så blir det lettere å vurdere utsagn: da jeg satt på nyhetsdesken i dagbla fikk jeg inn en sak der intervjuobjektet ble stilt et kritisk spørsmål, og svarte med en blanding av tomme språklige vendinger og abstraksjoner – som faktisk i sum gjorde at journalisten fikk et innholdsløst svar. at det likevel ble med i saken jeg fikk på desken (altså: at ikke oppfølgingsspørsmålet “hva betyr dette helt konkret?” ble stilt), viser jo at dette ikke bare er noe som handler om form og stil – men også om mening og handling.

  2. barstenvik January 13, 2012 at 10:43 am

    På engelsk finnes det forresten et uttrykk for snikete småord som «man»: Weasel words. Dessverre finnes det ikke et like velklingende begrep på norsk, så vidt jeg vet.

  3. Magne Gisvold January 13, 2012 at 11:00 am

    (legg for eksempel merke til at jeg skriver “fokus på” i første avsnitt lenger oppe… AKA “F-ordet”.)

  4. katamaren January 13, 2012 at 12:02 pm

    Fint blogginnlegg. Jeg prøvde å lete etter et godt sitat med “man” i seg, men hukommelsen min tok snedig nok feil i dette tilfellet: “Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den”.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *