Typisk unorsk

Da Gro sa at det var typisk norsk å være god, kunne hun knapt vært mer unorsk.

Petter Northug har gjentatte ganger blitt kalt unorsk i norske medier, på godt og vondt. Bilde: Aschehoug.

Petter Northug har gjentatte ganger blitt kalt unorsk i norske medier. Bilde: Aschehoug.

(Denne teksten har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv.)

NÅR NOEN BLIR KALT «unorsk», har de neppe grunn til å frykte for sitt navn og rykte. Om de blir forfulgt, er det sannsynligvis av entusiastiske fans. Det var langt fra opplagt at unorsk skulle få en så positiv klang. I USA har konservative politikere som Rand Paul og Sarah Palin slått politisk mynt på å kalle Obama-administrasjonen «un-American». Paul mente den tøffe linjen overfor BP i forbindelse med utslippene i Mexicogulfen stred mot amerikanske verdier.
Allerede på 20-tallet ble streiker og fagforeninger kalt uamerikanske, og ordet fikk sin største rolle da representantenes hus opprettet sin Un-American Activities Committee i 1938. Komiteen kjempet mot snikende kommunisme og svartelistet blant andre kunstneren Charlie Chaplin.

Det er ikke bare venstresiden som blir stemplet. Demokraten Nancy Pelosi kalte helsereformens motstandere uamerikanske, og New York Times fordømte Guantanamo med samme betegnelse i 2005. Slike angrep fører ofte til krasse motangrep, siden ingen vil ha merkelappen på seg.

Unorsk = forfriskende. Da er det noe annet med det unorske. Vålerenga-trener Martin Andresen er ikke redd for å bruke betegnelsen på sitt eget lag. «Nå spiller vi unorsk,» sa han til Aftenposten i juli i år som forklaring på hvorfor laget hadde gjort det bra. Petter Northug er omtalt som unorsk en rekke ganger i norsk presse. Sosiolog Kjetil Rolness brukte spalteplass i Dagbladet til å forsvare Northugs rett til å inngå en «unorsk» sponsoravtale. Rolness forklarer forskjellen mellom amerikansk og norsk språkpraksis i en epost:

– «Uamerikansk» brukes vel mest om noe som oppfattes som undergravende for amerikanske verdier eller upatriotisk. Kommer altså fra konservativt hold. Det «unorske» brukes vel derimot positivt av dem som oppfatter norskheten som innskrenket, kjedelig eller moralistisk, og det unorske som tilsvarende «forfriskende».

Unorsk = åpen. Et søk på «unorsk» i arkivtjenesten Retriever viser at det første treffet som handler om verdier og identitet, er fra 1945. Per Vogt skriver i en kommentar at meditasjon, i betydningen nøye overveielse, er en utpreget unorsk handling.
VG skriver i et beundrende portrett anno 1957 at skulptør Per Palle Storm har noe «velsignet unorsk» ved seg, «noe sørlig sitrende, et fremmed temperament som gnistrer av tanker om kunst i evig undring over tidens psyke og estetiske målinger».
En septemberdag i 1974 intervjues verdensborgeren Ferdinand Finne om sin nye bok. Reporteren omtaler norske lesere som «forfrosne puritanere» og kommenterer Finnes åpenhjertighet, ærlighet og tro på reinkarnasjon – og hans «unorske innstilling». Finne kvitterer med at «Norge er nå en gang religiøst og åndelig et underutviklet land.»

Unorsk = uforsiktig. Ut fra et uvitenskapelig dykk i pressearkivene virker det som om nordmenn ofte forbinder det unorske med noe kontinentalt, men også et personlig gemytt, i motsetning til amerikanerne, som bruker uamerikansk om en politisk innstilling.

– Jeg tror det først og fremst er historiske, delvis tilfeldig årsaker, sier språkforsker Georg Kjøll ved Centre for the Study of Mind in Nature, Universitetet i Oslo (UiO).

– Bakgrunnen er et visst debattklima hvor patriotismen i USA er mye sterkere og mye mer relevant i en debattsammenheng. Hvis Arbeiderpartiet skulle begynne å bruke ordet unorsk om alternative modeller for velferdsstaten, kunne vi få den samme effekten i Norge, vil jeg tro.

Sylvia Brustad skrev i et innlegg i Aftenposten for to år siden at «å selge seg ned for 300 milliarder i selskapene der staten er aksjonær, slik Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for, er en svært unorsk og uklok måte å forvalte fellesskapets verdier på.» 

I USA er det uamerikansk å være kritisk til næringslivet. Her hjemme er det unorsk å slippe det løs.

Unorsk = individualistisk. Det unorske brukes altså om positive personlige egenskaper, mens det er et mer betent ord i det offentlige og i næringslivet, selv om det også her omtales som positivt å ha unorsk personlighet.

– Det kan være en implisitt selvkarakterisering, sier økonomiprofessor Kalle Moene ved UiO. – Et selvbilde hvor vi er trauste, der det er unorsk å satse stort. Men sånne som kommer med kritikk av nordmenn flest, tror nok oftest at de selv ikke er med i den kategorien.

Den vonde smaken ved det unorske dukker opp når det kan ses som strategi. Stein B. Haugli kommenterte i 2008 Kavliprisen i DN slik: «Det kan også tenkes at noen synes det er i overkant selvgodt å knytte sitt navn til institusjoner, priser og gode gjerninger. Det er noe unorsk over det – noe amerikansk, kanskje litt fransk.»

– Det som er norsk i den sammenheng, er at man gir vekk sånn at man later som det ikke synes, sier Moene. – Men så hvisker man noen i øret at man faktisk har gjort det, og så vet alle det likevel. Da har du scoret høyt.

Unorsk = norskspesifikt? En uvitenskapelig rundspørring blant utenlandske kolleger viser at når franskmennene sier «ce n’est pas Français», handler det om noe usivilisert, ukultivert – som å servere salat sammen med hovedretten. President Sarkozy gjør noe så ufransk som å jogge. Kommentatorene mener han heller burde spasere, som Sokrates.

Australierne mener først og fremst det er “un-Australian” å være usportslig, som ikke å hilse på motspillerne eller bytte skjorte etter en kamp. De synes også det er uaustralsk å lage for mye oppstuss om noe og ikke legge godviljen til.

Islendingene har visst ikke ordet uislandsk engang, de er bare opptatt av det islandske, i betydningen sterke følelser og vikingånd.

Unorsk = det nye norske. Musikkansvarlig i Aftenposten, Cecilie Asker, anmeldte tidlig Jan Thomas Mørch Husbys selvbiografi: «Et oppriktig, hjertevarmt og ikke minst unorsk oppgjør med sitt eget liv så langt.» Jan Thomas er, som Kavli, unorsk i betydningen amerikansk. Tidligere har Asker og andre plateanmeldere brukt begrepet for å beskrive positive egenskaper ved artister som I Was A King, Serena Maneesh, A-Lee, Name og Sichelle. Asker mener likevel det er grunn til å revurdere bruken av ordet i anmelderiet.

– Jeg tror det treffer alle over 25, de som ikke hadde ungdomstiden på Youtube og Facebook. De skjønner intuitivt hva det betyr i musikksammenheng: å bryte grenser, by på seg selv, slå på stortrommen. For yngre lesere sier det kanskje ikke like mye. Deres digitale musikkverden, hvor man forsyner seg fritt og hvor alt kun er noen tastetrykk unna, er ganske unorsk i seg selv.

Unorsk = fremmed. I en debatt spurte NRK-journalisten Rima Iraki om hva som skulle til for at hun, med sitt «unorske» navn og utseende, skulle bli godtatt som nordmann. En slik betydning er tilsynelatende forskjellig fra de politiske og verdimessige betydningene og beskriver noe rent ytre.

– Bokmålsordboken definerer det med «som ikke stemmer med det som anses for typisk norsk (et unorsk utseende)», sier Eric Papazian, førsteamanuensis ved UiO og forfatter av boken «Språkkunnskapen – medfødt eller tillært?». – Det er med andre ord et nøytralt ord, hverken positivt eller negativt – akkurat som «neger», i alle fall før «forbudet» fra politisk korrekte kretser kom. I USA er det antagelig vanlig å bruke ordet om negative ting sett fra et amerikansk synspunkt, som terror og undergraving. I norsk er det ikke slik. Vi bruker ordet stort sett om relativt uskyldige ting, som utseende og kulturelle uttrykk, som unorsk mat.

Unorsk = ? Vil ordet beholde sin uskyld? En dansk journalistkollega sier at ordet udansk pleide å bety det samme som unorsk (anti-jante, den som stikker seg frem) med en bismak av det uaustralske (å ikke slappe av og get along). De siste ti årene betyr udansk i større grad «muslimsk».

– Høyrefløyens kulturkamp har medført en betydningstilskrivning som «alt det Dansk Folkeparti ikke liker», især muslimer, bekrefter språkforsker Jens Normann Jørgensen ved Københavns universitet. 

– Det er ikke snakk om et skifte i ordets betydning, men derimot en politisk motivert utvidelse av de mulige betydninger tilskrevet ordet. Vi andre synes for eksempel at Dansk Folkeparti er udansk nettopp ved å være fremmedfiendtlig, sneversynt og grisk.

Kan ordet forandre betydning på samme måte i Norge?

– Ja, absolutt, sier språkforsker Kjøll.
– Om det er noe man begynner å bruke, og bruken vedvarer over tid, kan det sette seg som en av mange betydninger av det ordet. Det blir bare spekulasjoner, men det er de historiske hendelsene som påvirker, og Norge har fått mer synlig innvandring. Alle ord skifter mening, og særlig litt vage adjektiver, som unorsk, kan skifte mening totalt i løpet av få tiår.

 

 

SEKS UNORSKE NORSKE

Christine Koht: «Hun står tett inntil sine intervjuobjekter, tar gjerne på dem … hun er ganske unorsk av seg.» Aftenposten, 2010

Eirik Kvalfoss: «Eirik Kvalfoss er nordmann god som noen, men unorsk på en måte – han er en vinnertype.» Aftenposten under vinter-OL i 1984

Johan Borgen: «Her er unorsk, borgensk vidd i miljøskildringen, gratie, underfundighet …» Odd Eidem anmelder Lille-lord i VG, 1955

Tjostolv Moland og Joshua French: «Noe av det mest unorske ved dem var at de nektet å innta offerrollen.» Morten Strøksnes, Et mord i Kongo, 2010

Lisa Stokke: «Det er noe unorsk over henne. Lisa Stokke blir lett midtpunktet i rommet.» Dagbladet, 2010

Forfatter: Bår Stenvik. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv, desember 2010.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *