Tag Archives: autentisitet

Bløff i Bergen

Screenshot 2014-11-05 10.20.08

Studentersamfunnet i Bergen har invitert meg til å snakke om sosial status og autentisitet i kveld, og jeg skal få dele scenen med ingen ringere enn poet/psykologiprofessor Karl Halvor Teigen og professor i sosiologi Johannes Hjellbrekke. Jeg føler meg beæret over selskapet, og håper jeg kan bidra med noe fornuftig.

Sist jeg selv begikk noe akademisk-aktig var da jeg deltok i Morgenbladets Elster-utfordring i fjor. Teksten jeg skrev da handler faktisk om noe som er relevant i kveldens anledning, nemlig hvordan en sosial strategi kan være ubevisst. Jon Elster kritiserte Pierre Bourdieu for å ha tatt for lett på dette paradokset i sin Distinksjonen. Jeg prøver å antyde et mulig svar ved hjelp av teorier om emergente mønstre i hjernen og det sosiale rommet.

Hele teksten er publisert her. Men jeg kan kanskje gi et kort sammendrag ved å plukke to eksempler fra den:

To venner som lekeslåss gemyttlig på dansegolvet vil, uten å tenke over eller registrere det, tvinge dansere i periferien til å rygge ut av arenaen.

 

For å gripe tilbake til det tidligere eksemplet med de to som lekeslåss på dansegolvet: Hvis slik eller lignende aktivitet fortrenger andre mer timide individer, vil individene ubevisst registrere et mønster hvor de får bedre plass på golvet, og at andre ser på dem med aktelse eller frykt og går unna veien. Hvis slike positive sanksjoner har større verdi i Bourdieus «sosiale marked» enn de negative, som de andres irritasjon eller ukvemsord, vil atferden forsterkes og gjentas.

 

Gjest i Ekko på P2

Screenshot 2014-09-01 10.58.32Screenshot 2014-09-01 10.57.01Jeg har vært gjest i Ekko, og snakket om «å finne seg sjæl», sammen med idehistoriker Ellen Krefting og Psykolog Svein Øverland. Praten gikk om hvorvidt ideen om et «sant jeg» er ny, om den er reell, hva leter vi egentlig etter, og burde vi heller godta at vi har mange selv, hva tenker ungdommen, er alt bare fasade i dag, etc. Og nå ligger altså episoden ute som podcast og i NRKs nettspiller!

Ja, men hvorfor må popartistene være så ekte da?

Screenshot 2014-08-28 12.27.34

I aviser og kommentarfelt raser for tiden debatten om hvorvidt Marit Larsen og andre artister er ærlige og ekte når de sier at de er  «ærlige» og «ekte», foranlediget av Jon Mikkel Broch Ålviks ferske Doktorgrad om kjønnsroller i popmusikk. I den forbindelse, som ofte når populærmusikk og autentisitet diskuteres, henviser man ofte til Hugh Barker og Yuval Taylors Faking it: The Quest for Authenticity in Popular Music. Og det er jo en god grunn til å republisere artikkelen jeg skrev i Dagbladet da boka kom ut,  i 2007. For øvrig ikke eneste gang jeg har skrevet om musikk og autentisitet.

 

EKTE VARE

Hvorfor er det så viktig for oss å tro at rockemusikere er autentiske?

Screenshot 2014-08-28 12.27.58Hugh Barker og Yuval Taylor «Faking It: The Quest for Authenticity in Popular Music» 304 sider W.W. Norton

Det er jo litt trist, men vi har solgt flere Ramones-skjorter enn det Ramones har solgt plater,» uttalte punkveteranen Arturo Vega under årets Bylarm. Det er sannsynligvis mange som deler hans oppfatning om at verken punken eller rocken er særlig opprørsk lenger. Men uansett om man tror på en svunnen gullalder eller fremdeles setter sin lit til undergrunnen, lever ideen om det autentiske i rocken stadig videre. Artister som The White Stripes, for eksempel, skaffer seg historisk autentisitet gjennom å covre gamle blueslåter, kulturell autentisitet gjennom å posisjonere seg i «opposisjon til musikkbransjen» og personlig autentisitet gjennom måten de framstiller seg selv i tekster og image.

Read more of this post

Smakebit fra Bløff på Salongen.no

BildeSalongen.no, nettstede for filosofi og idéhistorie, har trykket et utdrag fra Bløff. Nærmere bestemt fra kapitlet “Autentisitet”, om natur og naturlighet som statussymbol:

http://salongen.no/-/bulletin/show/830498_naturlige-lyster

Ekte bykjærlighet™

I siste episode av det eminente radioprogrammet This American Life, som har mange norske podcast-abonnenter, fortelles en fantastisk liten historie om autentisitet. NB: SPOILERE KOMMER nedi her: I USA drev byene tydeligvis mye med omdømmebygging på 80-tallet, og lagde cheesy sanger om hvor vennlige og flotte de var, med tilhørende videoer med blide familier og fotballspillere.

Ira Glass har imidlertid i dette programmet funnet en av de få personene som ikke ble ille berørt av hjembysangen sin – Ken Lima-Cuelho og andre Calgary-beboere syntes visst at «Hello Calgary» virkelig fikk fram egenarten deres og fikk dem til å føle seg spesielle.

Read more of this post

Beyonce, lipsync-gate og juks

ImageI dag har jeg en sak på trykk i Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/2013/02/07/kultur/litteratur/bok/25615413/