Tag Archives: bok

Bløff i Harvest

Screenshot 2014-07-03 11.37.53Nettmagasinet Harvest har publisert et utdrag fra Bløff. Nærmere bestemt fra starten på kapitlet om sivilisasjon, der jeg foretar en liten lesning av Hamsuns Markens Grøde. 

Boka framstår ved første øyekast som fortellingen om mennesket som legger naturen under seg takket være sin kløkt, og vice versa. Men kanskje er historien om hodet vårt en helt annen?

Intervju i Natt&Dag

Jeg har blitt intervjua i siste nummer av gratisavisa Natt&Dag. Siden jeg har skrevet om rent og urent og utafor og innafor i Skitt, ville de ha meg til å snakke om månedens emne: kosher. Klikk på intervjuet for å få det i lesbar størrelse.

Skitt i Kulturbanken, Stavanger

Torsdags kveld skal jeg snakke om rent og urent, med utgangspunkt i boka Skitt, på Kulturbanken i Stavanger.

Knausgårds bæsj

Image

Det danske tidsskriftet Victor B. Andersens maskinfabrik trykker i sitt siste nummer et essay som måtte klippes ut av Karl Ove Knausgårds siste Min Kamp-bind for at boka skulle kunne få plass mellom permene. Det handler om bæsj.

Norske forfattere har skrevet om bæsj før, som det kom fram i litteraturtidsskriftet Kraftsentrum for noen år siden. Mange husker sikkert Jon Øystein Flinks åpningsscene i Ole-Kristian Oksrød, hvor en dresskledd herre akkurat som Knausgård sliter med å holde den pressende avføringen inne. Tidligere har Prøysen gjort det, om enn litt mer subtilt, i Jørgen Hattemaker-visa. Frode Sander Øien skrev om malerier malt med bæsj i Fantastiske Pepsi Love. Jo Nesbø har en bæsj-scene i Hodejegerne, det er velpløyd mark.

I motsetning til de andre dukker imidlertid Knausgård litt lenger ned i avføringens filosofiske potensial. I essayet tar han for seg hvordan bæsjen gjør oss oppmerksom på kroppen, og blir et møtepunkt mellom kropp og ånd. Ikke minst hvordan den minner oss om vår egen dødelighet. Avskyforskerne Paul Rozin og Jonathan Haidt, som jeg skriver om i min bok Skittforklarer vår motvilje mot kroppsekskresjoner med at de minner oss om at vi, på tross av våre store hjerner, har de samme kroppsfunksjonene som alle dyr. Såkalt animal reminder disgust. 

For Knausgård er det tydeligvis ikke bare ubehag som kommer ut av å være bæsjetrengt på vei hjem fra butikken, men også mange sider med essayistikk. Noe som minner meg om en kobling mellom ekskresjon og tankeaktivitet, en av de mange tingene jeg ikke fikk plass til da jeg skrev Skitt: 

Luk Warlop  og Mirjam Tuk ved universitetet i Leuven mottok i fjor Ig Nobel-prisen for sin forskning på full blære og økonomiske beslutninger. Ig Nobel-prisen må ikke forveksles med Nobelprisen. Den deles ut til forskning som «først får deg til å le, og så til å tenke,» som de sier, og tidligere vinnere har vært studier av hvorfor hakkespetter ikke får hodepine og om forskjellen på å svømme i vann og i sirup.

Warlop og Tuk undersøkte om tissetrengte folk foretok mer fornuftige økonomiske langtidsvurderinger enn de som hadde lettet seg. Det gjorde de. Å forklare hvorfor er vanskeligere, men en teori går ut på at å holde igjen tisset aktiverer en del av hjernen vår som har som jobb å utøve selvkontroll, og at denne aktiviteten smitter over på de finansielle vurderingene. Når vi holder igjen i blæra, holder vi også igjen våre usunne økonomiske impulser.

Disse undersøkelsene er på en måte antitesen til Dan Arielys resultater, som han beskriver i sin bok Predictably IrrationalAriely pakket inn laptoper i gladplast etter at han hadde lagt inn erotiske bilder på dem, deretter fikk forsøkspersonene med seg maskinene hjem, med instrukser om at de skulle onanere foran skjermen, og svare på en rekke spørsmål mens de var som mest opphisset. De gjorde dårlige økonomiske vurderinger i den sinnstilstanden, viste det seg.

Sånn sett er det nesten merkelig at så mange flere bøker beskriver sex enn å være bæsjetrengt, om det er den siste opplevelsen som stimulerer til økt kritisk bevissthet.

Eller kanskje er det nettopp derfor.

Våre skitne ritualer

I anledning Alain de Bottons nye bok om religion for ateister, legger jeg ut denne smakebiten fra ritual-kapitlet i min egen bok, Skitt – et utdrag som også ble trykket i Dagbladet i September 2011.

«Skitt, som vanligvis er destruktivt, blir noen ganger kreativt,» skriver sosialantropologen Mary Douglas i Rent og urent. I sine studier oppdaget hun at mange samfunn definerer gitte handlinger og størrelser som skitne, for så å gi dem en spesiell rolle og kraft i visse ritualer. «Incest er en uren handling hos Bushong-folket,» skriver hun, «men en ritualisert incest-dåd er påkrevd for å gjøre kongen deres hellig, og han sier at han er nasjonens avskum». Når noe ubehagelig og forbudt plasseres innenfor en spesiell ramme, får det brått en helt annen funksjon. Douglas bruker en landbruksmetafor for å beskrive denne mekanismen. Om alt ugress ble fjernet fra hagen, sier hun, ville jorden utarmes, og derfor finner kulturer metoder for å «kompostere» skitt og «pløye den ned», tilbake til jorda, så kraften kan utnyttes. Ikke ulikt den sykliske skitt-økologien som i oppveksten min på landet innbefattet både avføring og avdøde.

For å lage trygge rammer iscenesettes overgangsriter, hvor ett eller flere individer beveger seg fra en tilstand til en annen. I ursamfunn er slike ritualer ofte knyttet til overgangen mellom rollen som barn og voksen, og innebærer at man blir midlertidig «uren» i douglask forstand. Å tre utenfor de sosiale rollene forbindes med både fare, urenhet og kraft. På Andaman-øyene hender det at en av beboerne blir gal og vandrer rundt i skogen. Etter en stund vender han tilbake fra sitt eksil, nå med helende krefter: «Mannen som kommer tilbake fra disse utilgjengelige områdene, har med seg krefter som ikke er tilgjengelig for dem som har holdt seg trygt innenfor samfunnet og fornuftens grenser.»

Vi trenger ikke se til fjerne verdensdeler for å finne rituell bruk av skitt og smuss. Read more of this post

Vemmelse i vinden

New York Times melder om at avsky er på moten, bare kort tid etter at Cosmopolitan kalte boka mi om skitt trendy. Og kun få dager etter New York Times-anmeldelsen av en annen ekkel bok, Rachel Herz’ That’s Disgusting!

Avsky er blitt et mer stuerent emne for forskning og populærvitenskapelige bøker de siste årene, og flere er blitt interessert i hvor mye av livet som berøres av denne følelsen. Fra beskyttelse av kroppen mot skjemt mat og sykdommer, til hersketeknikk i skolegården, og politiske og etiske vurderinger. Og ikke minst merker vi det i underholdning og estetikk, fra Goya og Bosch til dagens horrorfilmer og familiekomedier. Avant garde-kunst og Jack-ass kan av og til framstå som to sider av samme sak. Og den saken er ofte avsky.

Times-artikkelen er ledsaget av en liste med nylige avsky-bøker – alle så ferske at jeg jeg ikke rakk å lese dem før Skitt gikk i trykken, og sikkert med mye interessant stoff for den som har sans for det avskyelige.

Husvask og skitt

Romsdals budstikke har publisert en NTB-sak hvor jeg blir intervjuet om holdninger til renhet, skitt og husvask, og boka mi, Skitt.

«Husmorsjekken» som nevnes i saken har for øvrig også en opptreden i sosialantropologen Marianne Gullestads klassiske studie av bergenske husmødre: Kitchen-table Society. I en av bokens mest dramatiske scener er vertinnen ute på kjøkkenet for å hente kaker, og en av venninnene som er på besøk ser sitt snitt til å dra pekefingeren lynraskt over alle rette flater, på leting etter støv. Men det var på 70-tallet – jeg tviler på at det er stuerent i særlig grad i dag å tilkjennegi en sånn fascinasjon for husvask, skitt og sladder.

Biblioteklønsj på Deichmanske om Skitt lørdag 14. januar

Jeg skal tegne og forklare om Skitt neste lørdag på Deichmans hovedfilial i Oslo, klokka 14.00.

Skitt til landets bestemødre

Deichmanske biblioteks litteraturblogg har lagt ut sine julegavetips til hele familien. Mens far skal ha Simen Ekerns Roma, og Lars Myttings Hel ved er selvskreven til bestefar, anbefaler de å gi Skitt til bestemor.

Dataspill-anmeldelse fra NTB

Både Romsdals budstikke og Sunnmørsposten har i dag en anmeldelse fra NTB på nett, hvor Dataspill får 5-er på terningen.