Category Archives: Ukategorisert

Åja? Dette er deg!

Steve Coogans The Trip er en helaftens film bygd rundt tulling og herming. Hvor ligger egentlig imitasjonskunstens evige appell?

Bilde

Denne saken sto på trykk i Dagbladet 20. desember 2011 i forbindelse med det norske slippet av The Trip. Temaet imitasjon er imidlertid evig aktuelt, særlig for den som akkurat har gitt ut en bok som blant annet handler om kopier og originaler.

Nå er dessuten oppfølgeren The Trip to Italy ute på kino, og serieversjonen snart tilgjengelig på DVD, hvor de to nok en gang gjør stor lykke med sine imitatoriske og humoristiske evner.

TIDLIG I FILMEN The Trip, som nylig ble sluppet på DVD i Norge, diskuterer hovedrolleinnehaverne Steve Coogan og Rob Brydon hvordan man best skal parodiere Michael Caine. «Nei nei,» sier Coogan etter å ha hørt Brydons Caine-imitasjon over restaurantbordet deres på en landlig restaurant. «Han snakker mye mer nasalt,» sier Coogan, i nasal Caine-modus, «– og du har ikke med … knekken i stemmen når han blir emosjonell!»

Filmens tittel henviser til hovedpersonenes gourmet-reportasjetur gjennom Nord-England, men matpraten trer raskt i bakgrunnen. Coogan og Brydon spiller seg selv, og vi er tilskuere til den nerdete kjeklingen mellom to profesjonelle skuespillere. Når de ikke krangler om Caines vokalklang, analyserer de Richard Geres mimikk, eller ABBAs høye s’er. To menn i førtiåra som konkurrerer om å være best, som tolvåringer.

Hvordan er det egentlig mulig å lage en fengende historie av noe sånt? Filmen er en nedklippet versjon av en BBC-serie regissert av Michael Winterbottom, som greier å underholde i seks hele episoder med to karer i en Range Rover, dårlig mobildekning, tulling og småkrangling. En grunn er at dette er ekstremt kompetent tull: Frydefullt presise imitasjoner av Woody Allen, Al Pacino, Richard Burton og Anthony Hopkins – men hvorfor i alle dager ler jeg høyt selv når de parodierer engelske TV-personligheter jeg ikke aner hvem er?

Read more of this post

Anmeldt i Adresseavisen!

Adresseavisens anmelder Stein Roll har gitt Bløff terningkast 5, og sier blant annet at den er “et imponerende stykke nybrottsarbeid gjort i et underholdende språk”!

IMG_1837

Smakebit fra Bløff på Salongen.no

BildeSalongen.no, nettstede for filosofi og idéhistorie, har trykket et utdrag fra Bløff. Nærmere bestemt fra kapitlet “Autentisitet”, om natur og naturlighet som statussymbol:

http://salongen.no/-/bulletin/show/830498_naturlige-lyster

Bløff anmeldt i Stavanger aftenblad!

ImageBløff er nå anmeldt i Stavanger aftenblad, og anmelder Ole Kallelid har mye hyggelig å si, blant annet:

«Denne boka er vanskelig å plassere sjangermessig. Den er ikke vitenskapelig, og gir seg heller ikke ut for å være det, men er snarere journalistisk eller essayistisk. Forfatteren har gått grundig til verks i skrivearbeidet. Han refererer til en stor mengde litteratur og nettsteder, og han har oppsøkt mange mennesker og ulike miljø som kan bidra til å kaste lys over emnet som undersøkes.

Stenvik er i løpet av boka innom så vel bildekunst, musikk og skjønnlitteratur som selvhjelpslitteratur, plastisk kirurgi og moter. Naturens verden og politikkens vesen, ikke minst når det kommer til konflikt og krig, blir også analysert med henblikk på hvilken rolle løgn og lureri spiller for aktørene og tilskuerne. Pussige episoder og funfacts bindes sammen av forfatterens vurderinger på en måte som gjør framstillingen leseverdig, tross de mange og sprikende innfallsvinklene på temaet.

Innimellom kan det oppleves som at Stenvik i sin begeistring over å ha funnet gode innfallsvinkler, samtalepartnere og intervjuobjekter mister hovedtematikken av syne. Men han henter seg alltid fint igjen. Avstikkerne har det til felles at de alle viser ulike sider ved juks og bedrag. De mange anekdotene og det store tematiske nedslagsfeltet gjør boka til en lett og ledig gjennomgang av menneskets hang til å bløffe og til å la seg bløffe.»

Bløff anmeldt i Dagbladet!

Bløff ble anmeldt i Dagbladet lørdag 2. mai, og skribent Marius Wulfsberg kommer med flere hyggelige beskrivelser:

«Det er vanskelig ikke å bli imponert over Stenviks forarbeid og kunnskap.»

“Forfatteren tar seg også tid til å skrive ut dehistoriske, vitenskapelige og eksistensielle konsekvensene av anekdotene. Framfor alt i kapitlene om løgn og autentisitet finner han balansen mellom faglige nyanser og et tydelig perspektiv.”

«Rollespill brukes som en forklaring på alt fra Homers “Odysseen” til fribryting og dagens politikk på en forfriskende måte.»

Wulfsberg tar også i sin anmeldelse opp den interessante diskusjonen om «Big Idea books», beskrevet av historiker Marshall Poe som bøker som bygger på en «entusiastisk formulert tese, vanligvis av typen “Dette forandrer alt og vil gjøre deg rik, lykkelig og vakker.” Den store ideen bør dessuten være kontraintuitiv, og den skal helst underbygges med både forskning og fengende anekdoter.»

I forordet til Bløff uttrykte jeg en mild skepsis slike bøker, siden min erfaring har vært at de mest strømlinjeformede av dem ender med å håndplukke eksempler som passer tesen, presse dem inn i forhåndsdefinerte rammer, og se bort fra interessante paradokser.

Samtidig, som Wulfsberg påpeker: «Uten en tese får man ikke øye på slående eksempler og skarpe resonnementer i en uoversiktlig forskningslitteratur.» Som forfatter må man forsone seg med at man alltid til en viss grad tvinger sitt perspektiv på leseren: En god leseopplevelse handler framfor alt om møtet med en tydelig stemme.

Når vi snakker om gode litterære opplevelser, har vi en tendens til å snakke om at vi blir «beveget», og denne metaforen er neppe tilfeldig. For å se et nytt perspektiv må man ha beveget seg til et annet ståsted.

Avslutningsvis i anmeldelsen har Wulfsberg formulert en «overordnet påstand» fra boka mi som jeg gjerne stiller meg bak:

«Forholdet mellom sant og falskt i kulturen så vel som politikken og naturen er mer flytende enn vi liker å tro.»

Hele anmeldelsen ligger ute på nett bak Dagbladets betalingsvegg:http://www.dagbladet.no/2014/05/02/kultur/pluss/ekstra/litteraturanmeldelser/anmeldelser/33085870/

Men den kan også beskues her, da:

Bilde

Død, liv, venting og forvandling med P2s Påskeevangelium

Bilde

Gode nyheter for alle som synes det var trist at Radiofront ble lagt ned: I påska gjenoppstår den dynamiske duoen Vera Kvaal og Jostein Gjertsen i litt transformert utgave, som P2s Påskeevangelium.

 

Hver dag i påska, klokka 09.00 hver dag, og i reprise 17.00. Tema for de fire programmene er naturlig nok Livet, Døden, Venting og Forvandling.

 

Jeg har også fått en liten renaissance i min gamle DJ-rolle, og er musikk-utvelger og -kåsør til alle temaene. På programmet: John Coltrane, Danny Elfman, Bee Gees og mye mer. God påske!

 

Når enden er god

BildeI denne fascinerende episoden av radioprogrammet This American Life forfølger reporteren et rykte: At endetarm fra gris skives opp og selges i fritert tilstand som erstatning for calamari.

Etter flere blindspor bestemmer de seg for å i det minste teste om det går an, og får en kokk til å tilberede både vanlig blekksprut og griserektum. Deretter lar de et panel av calamari-elskere blindteste varene. 

For å sitere:
“It’s a story about possibility. It’s classic rags to riches. It’s about whether a cut of meat– perhaps the lowliest, most malignable cut of meat in America– might somehow, in at least one place on the planet, be dipped in the redemptive oils of the great culinary equalizer that is the deep fryer.”

«Resultatet vil overraske deg!» ville jeg sagt om jeg drev med clickbaiting. Men sannheten er nok ikke særlig overraskende, selv om noen vil finne den ubehagelig: De kjente ikke forskjellen.

For de som er interessert i fortellinger om kopier og originaler inneholder episoden forøvrig også andre, eh, godbiter.

Gjest på Lindmo

BildeLindmo-episode om bløff og lureri er lagt ut på nett. Gjester: Bår Stenvik, Unni Askeland og Ingar Helge Gimle.

 

 

Hvem bestemmer hva som er ekte?

Screenshot 2014-04-08 07.06.27Musikk har alltid vært arena for aggressive kamper om hva som er «ekte», og hip-hop-sektoren er representativ i så måte. Siste podcast av programmet Radiolab forteller historien om en av de DJ-ene som i dag kjemper mest innbitt for å hegne om en puristisk hip hop-forståelse – jødiske Peter Rosenberg fra forstaden Chevy Chase.

Rosenberg havnet i en brudulje da han i 2012 disset Nicky Minaj for å ha blitt for pop, noe som utløste et skred av spørsmål om hvem som hadde mest kred og grunn til å kalle seg ekte. Hun med sin inner-city-oppvekst og bakgrunn eller han med sin nerdete lidenskap for old school-rap. Og hva med rasespørsmålet? Og ikke minst, hvorfor er det alltid guttas hip hop som liksom er “for real”, den med pistoler og skryting?

Podcasten er basert på en New Yorker-artikkel som også er veldig god, men den er bare tilgjengelig for abonnenter.

 

Bløff anmeldt i Klassekampen

BildeBløff har fått sin første anmeldelse i Klassekampens bokmagasin 5. april.

«Stenviks største styrke som sakprosaforfatter er hans formidable teft for gode og talende eksempler, og de kommer som perler på en snor»

«Stenvik er en av de dyktigste formidlingsjournalistene som skriver i skjæringspunktet mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora»

– Jan Grue, Bokmagasinet, Klassekampen