Jeg ble nylig invitert til Litteraturhuset i Trondheim sammen med Inga Strümke (kunstig intelligens-forsker og forfatter av suksessboka «Maskiner som tenker»). Vi hadde en samtale om bøker, forfattere og kunstig intelligens, mesterlig ledet av Arild Brandrud Næss. Utgangspunktet var et essay av meg som kan leses gratis på Vagant, og hele samtalen er nå ute som podcast, for alle som vil høre oss snakke om hvorvidt forfatterne (og alle andre) bør bekymre seg for GPT og lignende modeller, og eventuelt hvorfor.
Jeg har skrevet en artikkel! Tema: Hva vil ChatGPT, Gemini og andre språkmodeller gjøre med forfatterne og litteraturen? Å spå om framtida er risikosport, men det kan være nyttig å studere fortida for å se hva som har gått galt andre steder, og så trekke noen paralleller. Og hva kan vel være en bedre analogi for norske forfatteres situasjon i dag og i morgen, enn det som har skjedd med norske bønder de siste 50 årene?
Her om dagen ble jeg invitert til å holde et foredrag for Den norske forfatterforeningen om generativ KI, som ChatGPT og andre modeller som nå skaper frykt og avsky blant skapende arbeidere verden over.
Foto: Bjørn Vatne
Forfatterne viste stor interesse for å høre om både teknologien, maktperspektivene og (kanskje litt mer overraskende for noen) hvilke lærdommer forfattere kan trekke fra den norske bondens skjebne i møte med teknologiutviklingen det siste halve århundret.
Siden responsen var så bra, har jeg også lagt til et slikt foredrag om generativ KI på «Kurs og foredrag»-siden min, som kan tilpasses ulike grupper innen kulturlivet ved behov:
Hva betyr ChatGPT og annen generativ teknologi for kreative yrker og vår selvforståelse som skapende vesener? «Kreativ› KI som MidjJourney, ChatGPT og DallE har reist mange spørsmål for kunstnere, illustratører, forfattere og musikere. Vil det skapende mennesket bli erstattet av programmer? Finnes det noe særegent menneskelig som disse programmene aldri kan etterligne? Må kunstneren tenke helt nytt om sin rolle og eksistensberettigelse? I dette foredraget trekker forfatteren av «Det store spillet» linjer fra tidligere teknologirevolusjoner og andre samfunnsområder, og tenker høyt om hvordan dagens teknologi kan forandre kulturlivet, og hva vi bør tenke nøye gjennom akkurat nå.
I den tredje videoen med tema fra «Det store spillet» ville jeg prøve noe nytt, og analyserte meg fram til at strømmetjenestene hadde en sterk underrepresentasjon av sjangeren «Skillingsviser om kunstig intelligens».
Sangen er basert på kapitlet «Skylappene» i boka, som handler om hvordan vi i over hundre år har hatt på «teknologibrillene» når vi planlegger transport, noe som har ført til at menneskers velvære og helse har kommet i andre rekke. og hvordan vi bør unngå å lokkes i samme fella nå når ny besnærende teknologi dukker opp.
En bonus var at formen på sangen inviterte til å tematisere ulike syn på risiko, ansvar og konsekvenser.
Del 2 av videoserien til «Det store spillet» er ute:
Denne gangen synger jeg en gammel dugnadssang, som for anledningen både inneholder Sagenes sureste septim og noen betraktninger om data og økonomi. Allegorien om data som dugnad er hentet fra boka «Det store spillet», som kom ut i høst. For den som har lyst til å høre om disse emnene i mer prosaisk form, har jeg denne vinteren gjestet en rekke podcaster og snakket.
For eksempel: Norsk råd for digital etikk: https://poddtoppen.se/podcast/1506973722/norde/databud-del-1-trenger-vi-bud-for-forvalte-data-bar-stenvik-leonora-bergsjo-inga-strumke
Podcasten til Norsk advokatforening, Fri prosedyre: https://norske-podcaster.com/podcast/fri-prosedyre/fri-prosedyre-med-bar-stenvik
«Bår Stenviks bok er et godt utgangspunkt for å starte Den Store Debatten om hvordan algoritmene setter premissene for vår fremtid.» – Arild Haraldsen, Digi.no
Da jeg ga ut boka «Det store spillet» korona-høsten 2020, ble det ikke mange events. Derfor skrider jeg til nettet i et forsøk på å formidle konsepter fra «Det store spillet» ved hjelp av noen performative grep som jeg har prøvd å lære meg for anledningen.
Planen er å lage flere små snutter etter hvert, viet til ulike konsepter fra boka (som for øvrig snart kommer i pocket i en bokhandel nær deg, og finnes i alle biblioteker).
Som om ikke det var nok, mente Bjørn-Gregory Stærk at boka kvalifiserte som «Årets teknologibok-anbefaling» i sin grundige omtale på bloggen «Teknologi til å bli glad av»: https://bearstrong.net/tech/2020/12/det-store-spillet/
Der kan man også lese innsiktsfulle artikler som denne, hvor Stærk tenker høyt om praktiske politiske og teknologiske løsninger for å få offentligheten ut av teknologiselskapenes grep.
Hei, nå er det den tida igjen *cue julebjeller og barnekor*, og i år som i fjor er Bår Stenvik-julebutikken åpen med bøker for alle!
Jeg tilbyr selvfølgelig personaliserte og signerte utgaver av høstens utgivelser: «Det store spillet» for de som er interessert i hvorvidt «data er den nye oljen» og hva dagens algoritmer har til felles med middelalderens demoner. Og «Ti utrulege oppfinningar» for de som vil snakke med ungene sine om innovasjon og teknologi og vitenskap og etikk og sånn.
(Hurtigvalg: Vipps 300 til 98283754, så sender jeg signert bok i posten.)
I tillegg kan jeg sette sammen flotte pakker med mine tidligere utgivelser:
1) Den perfekte roman for onkelen som både liker Black Mirror og og Trude Marstein: Kunstig intelligens-thrilleren/samlivsdramaet «Informasjonen».
2) For en tante som vil forstå mer om menneskers forhold til løgn og sannhet i disse postfakta-tider: Anmelderfavoritten «Bløff».
3) For en niese som liker film og serier og vil vite mer om hvordan skuespillere arbeider: Kritikerroste «Å bli en annen».
4) For en nevø som liker dataspill, men også kunne vurdere å lese en bok så fremt den handler om dataspill: Den designprisvinnende tegneserie-dokumentaren «Dataspill».
5) For alle venner som lar seg fascinere av skitne tanker, renlinjet arkitektur, grumsete musikk og ubesudlede idealer: Prisbelønte «Skitt».Har du tyskere eller russere i familien? Ikke noe problem, jeg har også noe for dem, henholdsvis «Blöff» og «Bpëm».Les mer om bøkene på barstenvik.com!
200 for årets, 150 for de andre – Rabatt ved kjøp av flere bøker!Porto kommer i tillegg – men autentisk inskripsjon fra forfatteren kan du få inkludert. (I tillegg har vi pick-up-point i Oslo)
Send meg en sms, melding eller mail på bstenvik@gmail.comLikerKommenterDel
Som journalist prøver jeg å sette meg inn i ting og skrive fornuftig om emner som det allerede finnes andre folk som har hatt som sitt spesialfelt i årevis. Jeg var ekstra spent på hvordan boka mi om digitalisering og data ville bli tatt i mot i medier som for eksempel digi.no og av skribenter som Arild Haraldsen, forfatter av flerfoldige bøker om norsk data- og internetthistorie. Nå har jeg fått den første omtalen fra det feltet, og kan puste lettet ut foreløpig!
Den har så langt fått fine omtaler i Klassekampen, der Jan Grue skriver «Bår Stenvik leverer viktige betraktninger om et avgjørende politisk spørsmål for vår tid», og i Dagens Næringsliv, der Bjørn Gabrielsen mener boka «er herlig fri fra de vanligste gjengangertemaene i digitaliseringsdebatten. Og de mange eksemplene fra norsk næringsliv og norsk og europeisk lovgivning gjør dette til et standardverk for deltagere i den norske debatten.»
Jeg er dessuten intervjuet om boka i Morgenbladet: «– Jeg tror mange deler min opplevelse av å ha blitt kastet ut i et spill der vi ikke forstår kreftene som er i sving, sier Bår Stenvik.»
Og:
«– Vi kaller oss selv det navnet tek-selskapene har gitt oss: brukere. Det er som om bare vi bruker dem, og ikke de bruker oss. Men det er vi som lager data, leverer koordinater til Googles karttjenester som gjør dem presise. Det er vi som er i nettbutikken, som gjør jobben en ansatt i butikk ville gjort. Det folk tidligere gjorde for oss, gjør vi nå selv. Vi er altså alle digitale arbeidere, døgnet rundt.»
