Siste nummer av Prosa er ute, og coversaken er bokessayet Den menneskelige faktor. Der tar jeg for meg tre bøker som handler om mennesker og teknologi: Brian Christians The Most Human Human, Clifford Nass og Corina Yens The Man who Lied to his Laptop og Jaron Laniers You are not a Gadget.
Essayet er ikke tilgjengelig på nett, men her er en tidligere sak jeg skrev for Prosa, om prosessen med å skrive Skitt, og under kan du lese en smakebit fra teknoessayet.
Mens den tradisjonelle kristne livskjeden plasserte oss mellom dyr og engler, er vi nå havnet i klem på en skala mellom dyr og maskiner, som i Matrix-filmene, og det er kanskje en mer interessant posisjon å være i. I den gamle todelingen var det ganske opplagt at vi aspirerte til å bli engler, det ultimate lå utenfor vår rekkevidde i dette livet. I valget mellom dyr og maskin framstår det tydeligere at løsningen ikke ligger i å søke den ene eller andre retningen, men heller i å søke en stadig balanse, en stadig utforskning av det menneskelige. Og sammenlignet med maskinene ligger våre styrker i det følelsesmessige og kroppslige som tidligere har vært nedvurdert. Enhver som har sett humanoide roboter som kan “etterligne ansiktsuttrykk” eller “gå”, kan bevitne at de framstår som ganske stive sammenlignet med sine menneskelige referanser.
