Bår Stenvik

Det skjer mye vitenskapelig i tarmene for tida – forskerne skjønner i alle fall stadig mer av det som alltid har foregått der. Bakteriekulturen der inne viser seg å påvirke langt mer enn det tarmspesifikke – noen mener at genene i bakteriene kan påvirke om vi får diabetes og hvor tjukke vi blir, for eksempel.

I et nylig Radiolab-innslag ble John Cryan intervjuet om sine eksperimenter med mus (også publisert i Nature, som viste at de ble i bedre humør og mindre stressa om de ble foret med visse probiotika. For å sjekke om det virkelig var bakteriene i magen som påvirket hjernen, gjorde de også forsøk med en gruppe mus som hadde fått klippet av vagus-nerven – hovedinformasjonskabelen mellom mage og hjerne – og fant at denne gruppen var like stressa også med bakteriekoloni i tarmen.

Faksimile fra New Scientist

Nye undersøkelser viser også at menneskebarn ikke befinner seg i et sterilt miljø i livmora, men etter alt å dømme får overført tarmbakterier fra mora, som allerede kan inspiseres i barnets første bæsj. Det betyr også at en mors livsstil påvirker barnets immunsystem før det blir født. Ett av funnene til forskerne ved Complutense-universitetet i Madrid var at mødre med universitetsutdannelse føder barn med overvekt av laktobakterier, mens uutdannede mødre føder barn med flest enteriske bakterier. I praksis betyr det for eksempel at barn med kultiverte foreldre har høyere risiko for å få astma, mens barn av folket heller får eksem.