Jeg har blitt intervjua i siste nummer av gratisavisa Natt&Dag. Siden jeg har skrevet om rent og urent og utafor og innafor i Skitt, ville de ha meg til å snakke om månedens emne: kosher. Klikk på intervjuet for å få det i lesbar størrelse.
I fjor skrev jeg en reportasje fra Tokyo for Vagant, nå ligger den ute på Vagants nye nettsider. På jakt etter myter og sannheter om det moderne Japan møter vi nerder, roboter og små jenter i stuepikeuniformer og mye mer, inkludert oss selv i døra. Artikkelen er dessuten så lang som en liten boksingel, så det anbefales å lese den på instapaper eller med den fine «leser»-funksjonen på ipaden.
Kontrollpanelet på et helt vanlig offentlig toalettmøbel i Tokyo.
I anledning at Vagant for øyeblikket er ute med et temanummer om transhumanisme, hvor også jeg har bidratt litt, legger jeg ut min egen første artikkel om emnet, som i hine hårde sto på trykk i Dagbladet 14. september 2006. Til glede for nye lesere, som det heter.
Hvor mye kan menneskene forbedre seg selv før vi blir noe annet enn mennesker?
13. juli i år (2006) publiserte tidsskriftet Nature en artikkel om Matt Nagle. 25-åringen, som har vært helt lam i fem år etter en knivstikking, har nå fått hjernen koblet til en datamaskin, og via den klarer han å bevege en robotarm ved tankens kraft. Av bildene kunne man se at datapluggen var stukket inn i hjernen på toppen av hodet, og ikke i nakken som i «Matrix»-filmene. Likevel går tanken uvilkårlig til slike science fiction-scenarier, hvor skillet mellom menneske og maskin blir utydelig. Og vi vet at teknologier som først blir tatt i bruk for å hjelpe syke og svake, som regel finner flere bruksområder om etterspørselen er stor nok. Hvem kunne ikke tenke seg et par ekstra armer?
Om «menneske-med-robot-armer»-konseptet høres kjent ut, er det kanskje fordi du har sett det i «Spider-man 2». Kanskje har du også latt deg underholde av roboter med moralske kvaler i «I, robot», og mennesker med superkrefter i «Hulken». Vi kjenner teknologien fra fiksjonen, og av og til blir vi minnet på at noen jobber med å gjøre den til virkelighet. Etter hvert som de får det til, øker interessen for hva utviklingen kan gjøre med vår selvforståelse som mennesker.
Skrik er på finanssidene. Men slik ser kunstfeltet ut gjennom linkene jeg tilfeldigvis plukker opp i flyten på Facebook i løpet av denne uka:
1) Jeg får vite at Andy Rooney avskrev moderne kunst i 2008.
2) En eller annen ung hipster i Vice med frekk språkbruk har nå omsider sluttet seg til Rooneys analyse.
Klikk på bildet for å komme til artikkelen
3 )Men heldigvis ble kunsten likevel reddet av en dogme-lofi-renessanse-diva på do i lufta (vennligst se bort fra det villedende faktum at artikkelen om serien av en eller annen grunn befinner seg på en humorside.).
Vagant har lagt ut sine nye hjemmesider idag, på vagant.no, og de er ikke bare veldig fine, men også fulle av interessante artikler og intervjuer. En av de mange nysatsningene fra forrige inkarnasjon er redaksjonsbloggen, hvor jeg har fått lov å publisere som nummer to, med en post om transhumanistiske perspektiver på etikk.
Papirversjonen av Vagant er for tida ute, med et temanummer om transhumanisme som byr på flere artikler om framtidsscenarioer, teknologi og mennesker – i forbindelse med det har jeg på redaksjonsbloggen skrevet om hvordan filmer som Captain America: The First Avenger, Rise of the Planet of the Apes og A Clockwork Orange tar opp disse problemstillingene, sett i forhold til den vitenskapelige diskusjonen som pågår akkurat nå om moralsk forbedring med teknologiske midler. Er vi klare for moralpillen?
