Monthly Archives: November 2016

Julesalget er igang

Vil du kjøpe julegaver til familie og venner på nett? Black friday er over , men nå er Bår Stenvik-julebutikken åpen med bøker for alle!
 
1) For en mor som vil forstå mer om menneskers forhold til løgn og sannhet i disse postfakta-tider: Anmelderfavoritten «Bløff».
2) For en far som liker film og serier og vil vite mer om hvordan skuespillere arbeider: Kritikerroste «Å bli en annen».
3) For en nevø som kunne trenge kontekst for spillingen sin: Tegneserie-dokuen «Dataspill».
4) For alle venner som lar seg fascinere av skitne tanker og renhetsidealer: Prisbelønte «Skitt».
 
Les mer om bøkene HER.
350 kroner for «Å bli en annen», 150 for hver av de andre.
Porto kommer i tillegg – men autentisk inskripsjon fra forfatteren kan du få inkludert. (I tillegg har vi pick-up-point i Oslo)
 
Rabatt ved kjøp av flere bøker!
 
Jeg tar vipps og kort (via paypal), send meg en mail på bstenvik@gmail.com
Nettbutikken her på sidene er nedlagt, fordi den viste seg å ikke fungere i alle nettlesere, og det er jo ærlig talt enklest å bare ta det på mail, så lenge organisasjonen består av meg selv og en pappeske med bøker.

Hvorfor er dagens filmmusikk så anonym?

De siste par åra har jeg brukt nymotens filmmusikk som bakgrunnslyd mens jeg skriver. Den er veldig grei til sånt, fordi den har en viss framdrift, uten at den tar for mye oppmerksomhet. Jeg leste et sted at Joss Whedon gjør det samme, fordi moderne filmmusikk er så herlig generisk, du kan knapt gjette hvilken scene eller film et gitt tema hører til, den bare ruller og går. Men er det egentlig bra for dagens filmer? Og hvorfor er det blitt sånn?
Tony Zhou har tatt for seg dette temaet i sin fantastiske serie videoessays om film på youtube, «Every Frame a Painting». Han spør hvorfor vi alle kan nynne melodiene som hører til Supermann, Indiana Jones og Star Wars. Men ingen kan huske et eneste tonefølge fra en Marvel-film, selv om de er fullstendig dominerende i dag.
Med filmene som eksempel går Zhou grundig gjennom og ser hvilke teknologiske og kulturelle premisser som ligger under den generiske lavrisikoideologien filmene benytter seg av, og med noen slående eksempler demonstrerer han hvordan mer spennende valg i lydsporet ville gjort scener mer engasjerende.