Det snakkes mye om problemene med sosiale medier. Jeg vil gjerne snakke litt mer om hvordan vi gjør dem bedre, og gir brukerne mer frihet og egen kontroll. Derfor kommer en litt lang artikkel her. Den er basert på det jeg har lært i arbeidet med to bøker om digitalisering og sosiale medier, og inneholder mitt forslag til akkurat hva politikerne bør gjøre, og hva vi bør kreve at de skal snakke om nå før valget.
Det er nemlig høyst mulig å forbedre sosiale medier, og jeg tror vi har en gyllen mulighet akkurat nå, takket være ingen ringere enn Donald Trump.
Første trinn er å innse at alle problemer med avhengighet, polarisering, falske nyheter etc, i stor grad skyldes at de store selskapene sitter med all makta. Vi kan i liten grad forstå eller påvirke algoritmen selv, eller velge alternative plattformer som ivaretar våre interesser bedre. Vi er fratatt den forbrukermakten vi teoretisk sett skulle hatt.
For eksempel: Dattera mi på 14 år slettet nylig Snapchat. Som mange andre på hennes alder synes hun appen er stressende og et tidssluk. Men uten appen befinner hun seg utenfor alle de løpende samtalene mellom klassekameratene. Det er en høy pris å betale. Jeg har et lignende problem: Jeg er kritisk til Facebook sin innvirkning på offentligheten og min egen tidsbruk – men det er vanskelig å logge av når alle venner, grupper og konsertsteder er der.
Dette dilemmaet er velkjent i samtaler i hjem, klasserom og mediedebatter. Nå er det på tide å slutte å snakke om problemet, og begynne å snakke om løsningen. I arbeidet med den siste boka mi oppdaget jeg heldigvis at problemet er høyst løsbart.
Egentlig er det merkelig at vi har godtatt de sosiale medienes festnings-aktige konstruksjon. Forestill deg for eksempel at Telenor lot deg ringe utelukkende til venner som også brukte Telenor. Det er utenkelig, for nordmenn er stort sett beskyttet mot lukkede systemer og monopoldannelse à la Facebook og Snapchat, takket være regulering.
Dette er en gammel og velprøvd løsning: regulering som begrenser monopolmakt og gir valgfrihet til brukerne, og påbud om interoperabilitet. Merk deg det litt kronglete ordet, for det byr på en lys framtid på sosiale medier:
Med interoperabilitet vil du selv kunne velge den sosiale appen som du liker best – og når du skifter til den appen, vil brukeren din automatisk ha alle likes, meldinger og poster som du hadde på den gamle Facebook-brukeren din, og du ville følge de samme konsertstedene og svømmegruppa. Inni den nye appen vil du også kunne sende og få meldinger fra vennene dine på Snapchat, og se videoene fra de du tidligere fulgte på Tiktok. Alt på et sted, under din kontroll, på dine premisser.
Ifølge ekspertene jeg har intervjuet i forbindelse med mine bøker, er ikke dette spesielt komplisert å få til, og det ville gi mye sunnere konkurranse. Alle kan velge app fritt, og de som gir best verdi og opplevelse til brukeren vil vinne fram. I tillegg vil vi slippe de evinnelige diskusjonene om foreldregruppa skal kommunisere på Facebook, WhatsApp eller Signal. Alle ville bruke sin foretrukne app, og motta poster og meldinger sømløst.
Det som mangler, er politisk vilje til å stå opp mot selskapene. Heldigvis er tida nå moden for at politikerne kan gjøre mer.
Politikere har lenge vært skeptisk til kinesisk teknologi, men i en tid der USAs demokrati er ustabilt, skjønner mange at det ikke er så smart å være prisgitt hverken kinesiske eller amerikanske algoritmer i den digitale offentligheten. Vi vil ikke at andre lands myndigheter skal sitte på sensitive data om oss alle. Heller ikke at de skal styre hvilke meninger som blir løftet fram og dysset ned. Her om dagen sa direktør Tore Tennøe i Teknologirådet til Morgenbladet at vi bør bli mindre avhengig av amerikanske systemer. Danmarks cyberrådgiver Jacob Herbst har sagt at Danmark må «frigjøre seg».
Noen tar nå til orde for å bygge egne europeiske plattformer. Men interoperabilitet er en raskere vei: Nå som Donald Trump har bestemt seg for å kaste om på alle avtaler om toll og handel, kan Norge og EU velge å svare, ikke med toll på amerikanske produkter, men med sterkere krav om interoperabilitet: De store sosiale mediene må åpne protokollene sine og gi brukerne transparens og valgfrihet. Det vil gi ny europeisk innovasjon, når grundere lager nye apper og nettverk som kan koble seg på dataene som vi har lagret på Facebook eller Snapchat. Det er våre data, og vi bør få bruke dem som vi vil. Tjenestene vi benytter må være bra for oss forbrukere å benytte. Så dersom de amerikanske selskapene ikke retter seg etter det, stenger vi dem ute. Det er bedre om de følger EUs standard enn Trump sin.
Sosiale medier er en fantastisk kilde til interessant innhold og godt samhold. Kimene til interoperabilitet og mer brukerstyrte sosiale medier finnes allerede. Fra Bluesky til Mastodon, norske nettverk som Hudd eller Underskog, eller den nystiftede Tiktok-utfordreren Tao Social. Så hva kan gjøres for å få fart på denne prosessen?
Krev interoperabilitet. Norge må presse på for at kravene om interoperabilitet som ligger inne i EUs Digital Markets Act, må utvides til å gjelde sosiale medier. Her kan norske politikere være pådrivere.
Skap Interoperabilitet. Norge kan gå foran med pilotprosjekter for åpne protokoller. Et slikt forslag var framme i regjeringens høringsrunde til norsk digitaliseringsstrategi i 2023: Opprettelsen av et «Senter for normativ teknologiutvikling».
Bruk offentlig anskaffelsesmakt. Norske offentlige tjenester og institusjoner kan gå foran ved å bruke verktøy og plattformer som verdsetter åpenhet og ikke manipulerer brukerne. Kutt også annonsering på de store selskapene. Bruk europeiske tjenester som Mistrals Le Chat istedet for Chat GPT, eller åpne plattformer i stedet for lukkede, som Mastodon i stedet for Facebook. Støtt etterrettelige og åpne tjenester, gjerne norske.
Straff regelbrudd. Bøtene som EU ilegger de store selskapene fungerer ikke, siden de uansett er små summer for selskapene. Politikerne må i stedet gi mandat til utestengelse. Om Meta og de andre ikke følger reglene som gjelder i Norge, får de heller ikke lov til å selge annonser i Norge. En bonus med dette tiltaket er at annonsepengene da vil gå til norske aktører i stedet.
Lag en NOU. Litt kjedelig, men viktig: en offentlig utredning med spesielt fokus på hvordan norske borgere kan få sosiale medier der de har mer påvirkning, bedre kvalitet og større valgfrihet.
Fram mot valget bør politikerne snakke mer om hvilke konkrete grep de vil ta, og vi velgere bør følge med og stemme deretter. Og om du mener at mine forslag er bare tull, vil jeg gjerne høre om noen noen som er bedre:)
