Intervju med Jennifer Egan

Jeg har interjuet pulitzerprisvinner Jennifer Egan om hennes norgesaktuelle bok Bølle på døra for Dagbladet, og saken kan leses på nettsida deres.

Ekstrem forvandling

I anledning at Vagant for øyeblikket er ute med et temanummer om transhumanisme, hvor også jeg har bidratt litt, legger jeg ut min egen første artikkel om emnet, som i hine hårde sto på trykk i Dagbladet 14. september 2006. Til glede for nye lesere, som det heter.

Hvor mye kan menneskene forbedre seg selv før vi blir noe annet enn mennesker?

13. juli i år (2006) publiserte tidsskriftet Nature en artikkel om Matt Nagle. 25-åringen, som har vært helt lam i fem år etter en knivstikking, har nå fått hjernen koblet til en datamaskin, og via den klarer han å bevege en robotarm ved tankens kraft. Av bildene kunne man se at datapluggen var stukket inn i hjernen på toppen av hodet, og ikke i nakken som i «Matrix»-filmene. Likevel går tanken uvilkårlig til slike science fiction-scenarier, hvor skillet mellom menneske og maskin blir utydelig. Og vi vet at teknologier som først blir tatt i bruk for å hjelpe syke og svake, som regel finner flere bruksområder om etterspørselen er stor nok. Hvem kunne ikke tenke seg et par ekstra armer?

Om «menneske-med-robot-armer»-konseptet høres kjent ut, er det kanskje fordi du har sett det i «Spider-man 2». Kanskje har du også latt deg underholde av roboter med moralske kvaler i «I, robot», og mennesker med superkrefter i «Hulken». Vi kjenner teknologien fra fiksjonen, og av og til blir vi minnet på at noen jobber med å gjøre den til virkelighet. Etter hvert som de får det til, øker interessen for hva utviklingen kan gjøre med vår selvforståelse som mennesker.

Read more of this post

Kunsten er død, leve kunsten

Skrik er på finanssidene. Men slik ser kunstfeltet ut gjennom linkene jeg tilfeldigvis plukker opp i flyten på Facebook i løpet av denne uka:

1) Jeg får vite at Andy Rooney avskrev moderne kunst i 2008.

2) En eller annen ung hipster i Vice med frekk språkbruk har nå omsider sluttet seg til Rooneys analyse.

Klikk på bildet for å komme til artikkelen

3 )Men heldigvis ble kunsten likevel reddet av en dogme-lofi-renessanse-diva på do i lufta (vennligst se bort fra det villedende faktum at artikkelen om serien av en eller annen grunn befinner seg på en humorside.).

Klikk på bildet for å komme til saken

Vagant med nye hjemmesider

Vagant har lagt ut sine nye hjemmesider idag, på vagant.no, og de er ikke bare veldig fine, men også fulle av interessante artikler og intervjuer. En av de mange nysatsningene fra forrige inkarnasjon er redaksjonsbloggen, hvor jeg har fått lov å publisere som nummer to, med en post om transhumanistiske perspektiver på etikk.

Papirversjonen av Vagant er for tida ute, med et temanummer om transhumanisme som byr på flere artikler om framtidsscenarioer, teknologi og mennesker – i forbindelse med det har jeg på redaksjonsbloggen skrevet om hvordan filmer som Captain America: The First Avenger, Rise of the Planet of the Apes og A Clockwork Orange tar opp disse problemstillingene, sett i forhold til den vitenskapelige diskusjonen som pågår akkurat nå om moralsk forbedring med teknologiske midler. Er vi klare for moralpillen?


David Foster Wallace-arrangement på Litteraturhuset

I morra, fredag klokka seks, skal John Erik Riley og Ane Farsethås og jeg snakke om David Foster Wallace på Litteraturhuset.

I den anledningen plukket jeg fram denne teksten som jeg skrev for Dagbladet i 2007, som er litt underlig å se igjen etter at han tok sitt eget liv i 2008, men som jeg limer inn her uredigert for den som ønsker en liten påminnelse om hvordan Wallace framsto (i alle fall for undertegnede) den gangen.

Image

Den inderlige ironikeren

David Foster Wallace vinner humorpriser for bøkene sine, men hevder selv at han prøver å skrive noe trist.

En pussig skrue. Det er det første man tenker når man ser et TV-intervju med David Foster Wallace. Ganske utilpass og klart nevrotisk. Rykninger i ansiktet, langt lurvete hår, gjerne med et tørkle knyttet rundt, og briller i «gal professor»-sjangeren. Men når han åpner munnen, viser det seg at han ikke bare snakker i lange, velformulerte setninger, men også er skikkelig morsom, på en ironisk og vittig måte. Faktisk er han blitt beskrevet av New York Times som «David Letterman med en doktorgrad og diksjon.» Det er også blitt sagt at han «var for litteraturen det som Jim Carrey var for komikken». Samtidig som han har denne statusen som hip ironiker, er han også blitt kjent som flaggbærer for en generasjon ny-inderlige forfattere som er skeptiske til nettopp ironi, som ønsker å «risikere sentimentalitet og melodrama». Read more of this post

Alisons liv

Fotograf Jack Radcliffe har dokumentert sin datters oppvekst fra fødselen i ’78 til voksent dagligliv i 2011. Veldig vanskelig å slutte å kikke på når man først har klikket på et bilde. Lett å føle litt Truman Show-ambivalens etterpå. Funnet via Squidge.

Faksimile fra Radcliffes hjemmeside, klikk på bildet for å komme dit og kikke på bildene.

Det heter ikke magefølelse uten grunn

Det skjer mye vitenskapelig i tarmene for tida – forskerne skjønner i alle fall stadig mer av det som alltid har foregått der. Bakteriekulturen der inne viser seg å påvirke langt mer enn det tarmspesifikke – noen mener at genene i bakteriene kan påvirke om vi får diabetes og hvor tjukke vi blir, for eksempel.

I et nylig Radiolab-innslag ble John Cryan intervjuet om sine eksperimenter med mus (også publisert i Nature, som viste at de ble i bedre humør og mindre stressa om de ble foret med visse probiotika. For å sjekke om det virkelig var bakteriene i magen som påvirket hjernen, gjorde de også forsøk med en gruppe mus som hadde fått klippet av vagus-nerven – hovedinformasjonskabelen mellom mage og hjerne – og fant at denne gruppen var like stressa også med bakteriekoloni i tarmen.

Image

Faksimile fra New Scientist

Nye undersøkelser viser også at menneskebarn ikke befinner seg i et sterilt miljø i livmora, men etter alt å dømme får overført tarmbakterier fra mora, som allerede kan inspiseres i barnets første bæsj. Det betyr også at en mors livsstil påvirker barnets immunsystem før det blir født. Ett av funnene til forskerne ved Complutense-universitetet i Madrid var at mødre med universitetsutdannelse føder barn med overvekt av laktobakterier, mens uutdannede mødre føder barn med flest enteriske bakterier. I praksis betyr det for eksempel at barn med kultiverte foreldre har høyere risiko for å få astma, mens barn av folket heller får eksem.

Vi vant!

Nå skal riktignok illustratør Rune Markhus ha det aller, aller meste av æren, men boka han lagde sammen med Maren Agdestein og meg, Dataspill, vant altså gull i kategorien Fakta og oppslag / barn og ungdom, under Grafills arrangement Årets vakreste Bøker.

Klikk på bildet for å komme til Grafills facebookside, hvor denne faksimilen av Rune Markhus m/bok er hentet fra. Foto: Espen Schive

Skitt i Kulturbanken, Stavanger

Torsdags kveld skal jeg snakke om rent og urent, med utgangspunkt i boka Skitt, på Kulturbanken i Stavanger.

Menn trekkes mot risiko, men forstår de den?

I anledning den kommende kvinnedagen, trykket DNs lørdagsmagasin nettopp en artikkel hvor en rekke kjente menn fikk uttale seg om kvinnedag og likestilling. Forretningsmann og politiker Henning Holstad påpeker at menn alltid vil gjøre det bedre i bransjer som involverer risiko, siden de ikke forstår seg på slikt: «Menn både skjønner og tar risiko. For å si det slik, med bare kvinner i en bedrift ville det ikke blitt tjent mye penger.»

Utsagnet fikk meg til å tenke på psykolog og nobelprisvinner Daniel Kahnemans ferske bok Thinking: Fast and Slow, hvor han vier stor plass til å vise at ledere i næringslivet, og da særlig menn, gjerne har altfor høye tanker om sin egen evne til å håndtere risiko, og skader selskapene med sin uforsiktighet – paradoksalt nok i enda større grad om de selv har investert i firmaet.

En av kildene Kahneman henviser til i sin bok er en studie fra 2001 av Brad Barber og Terrance Odean, Boys will be Boys. De to forskerne undersøkte investeringsatferden til tusenvis av amerikanere, og fant ut at menn hadde større tro på sin egen kompetanse, og dermed stadig handlet feil, mens kvinner var mer fornuftige og langsiktige, og dermed tjente mer i lengden, funn som senere er bekreftet av andre, og sammenfattet i denne NYTimes-artikkelen.

Jeg har for øvrig skrevet litt om Kahnemans forskning på lykke og velvære tidligere.