Informasjonen anmeldt i Klassekampen

Første anmeldelse er ute: Sindre Andersen skriver i Klassekampen blant annet at «Informasjonen er både smart og underholdende, og (…) føles som å lytte til et skikkelig langt og godt radioprogram»

IMG_5662

«Informasjonen» vil være fri

En ny bok er ferdigskrevet, og denne gangen er det en roman, utgitt på Tiden norsk forlag.

Informasjonen har offisiell lanseringsdato 22. januar, og skal feires med en slippfest 1. februar på Last Train i Oslo.

 

event-bilde informasjonen

Her er Tidens beskrivelse av boka:

Sven har flyttet fra Nora. Hva gikk egentlig galt i forholdet deres?
Sven burde vite det. Han er ekspert på det mellommenneskelige, og veileder forretningsfolk om de skjulte signalene vi sender – med hendene, munnen, øynene. I et nytt prestisjeprosjekt får han jobben med å lære kroppsspråk og følelsesuttrykk til den kunstige intelligensen SAM, en eksperimentell digital coach.

Etter hvert som Svens kunnskap overføres til SAM, kommer maskinen og mennesket stadig nærmere hverandre. Men hvor pålitelig er egentlig kunnskapen hans? Hvorfor er han plaget av blackouts? Hva vil egentlig selskapet med ham? Og hva skjedde med Nora?

Informasjonen er en kjærlighetsdrama mellom en mann, en kvinne og et dataprogram. En historie om mennesket i informasjonsalderen. Og fortellingen om å ville bli en bedre versjon av seg selv.

Bløff på russisk

Bløff er oversatt til russisk, og skal ut på Alpina forlag! Og jeg skal til Moskva sammen med norske kulturambassadører fra NORLA for å snakke på bokmesse og lese opp (heldigvis på norsk).skjermbilde-2016-12-01-12-35-31

Julesalget er igang

Vil du kjøpe julegaver til familie og venner på nett? Black friday er over , men nå er Bår Stenvik-julebutikken åpen med bøker for alle!
 
1) For en mor som vil forstå mer om menneskers forhold til løgn og sannhet i disse postfakta-tider: Anmelderfavoritten «Bløff».
2) For en far som liker film og serier og vil vite mer om hvordan skuespillere arbeider: Kritikerroste «Å bli en annen».
3) For en nevø som kunne trenge kontekst for spillingen sin: Tegneserie-dokuen «Dataspill».
4) For alle venner som lar seg fascinere av skitne tanker og renhetsidealer: Prisbelønte «Skitt».
 
Les mer om bøkene HER.
350 kroner for «Å bli en annen», 150 for hver av de andre.
Porto kommer i tillegg – men autentisk inskripsjon fra forfatteren kan du få inkludert. (I tillegg har vi pick-up-point i Oslo)
 
Rabatt ved kjøp av flere bøker!
 
Jeg tar vipps og kort (via paypal), send meg en mail på bstenvik@gmail.com
Nettbutikken her på sidene er nedlagt, fordi den viste seg å ikke fungere i alle nettlesere, og det er jo ærlig talt enklest å bare ta det på mail, så lenge organisasjonen består av meg selv og en pappeske med bøker.

Hvorfor er dagens filmmusikk så anonym?

De siste par åra har jeg brukt nymotens filmmusikk som bakgrunnslyd mens jeg skriver. Den er veldig grei til sånt, fordi den har en viss framdrift, uten at den tar for mye oppmerksomhet. Jeg leste et sted at Joss Whedon gjør det samme, fordi moderne filmmusikk er så herlig generisk, du kan knapt gjette hvilken scene eller film et gitt tema hører til, den bare ruller og går. Men er det egentlig bra for dagens filmer? Og hvorfor er det blitt sånn?
Tony Zhou har tatt for seg dette temaet i sin fantastiske serie videoessays om film på youtube, «Every Frame a Painting». Han spør hvorfor vi alle kan nynne melodiene som hører til Supermann, Indiana Jones og Star Wars. Men ingen kan huske et eneste tonefølge fra en Marvel-film, selv om de er fullstendig dominerende i dag.
Med filmene som eksempel går Zhou grundig gjennom og ser hvilke teknologiske og kulturelle premisser som ligger under den generiske lavrisikoideologien filmene benytter seg av, og med noen slående eksempler demonstrerer han hvordan mer spennende valg i lydsporet ville gjort scener mer engasjerende.

Vrede på Oslo Nye og Deichmanske

Mandag klokka 17.30 skal jeg lede en panelsamtale på Deichmanske om teaterstykket Vrede og ekstremisme. Og etter forestillingen på Oslo Nye torsdags kveld
Ekstremismeforsker Viggo Vestel og skuespillerne Jonas Strand Gravli og Birgitte Victoria Svendsen skal snakke om religion, radikalisme og ekstremisme, og hvordan det kommer til uttrykk i teaterstykket, der en vellykket hjerneforsker blir konfrontert både med sin sønns hatkriminalitet og sin egen ekstremistiske fortid. Jeg tror det kan bli skikkelig interessant!
https://www.deichman.no/arrangement/oslo-nye-pa-gamle-deichman-vrede

skjermbilde-2016-09-10-15-56-29

Ane Dahl Torp leser fra «Å bli en annen»

På PULF-festivalen i år gjorde Ane Dahl Torp og jeg en liten performance, der hun leste opp sitater fra «Å bli en annen» i improvisert rekkefølge. Utsagnene stammet både fra henne selv og de andre skuespillerne som er med i boka. Her er en smakebit. Den som vil, kan jo gjette hvem som har sagt hva.

Ane Dahl Torp leser replikker fra «Å bli en annen» from Bår Stenvik on Vimeo.

Trailer for «Å bli en annen»

Traileren for «Å bli en annen» er klar. Nytes best med lyden på og innbilt buldrestemme: En mann. En laptop. Seks skuespillere. Hundrevis av skikkelig interessante innsikter om film, teater og livet selv. Basert på sanne hendelser.

Podcast ute om «Å bli en annen» og skuespill

26742686141_ed3e67cced_k 26785446586_d1764da8a5_k

Helén Vikstvedt og Kristofer Hivju

26785447876_c89e0a8ff3_k 26809374395_dbd57a7799_k 26809377005_1b4e04f99e_kDa «Å bli en annen» ble lansert, hadde jeg en interessant samtale med fire av skuespillerne på scenen på Det Norske Teatret, foran et forbløffende stort og ungt publikum. Nå har teatret gjort en redigert versjon av samtalen tilgjengelig som podcast. I løpet av en halvtimes tid kan man blant annet høre Ane Dahl Torp snakke om hvorvidt man kan være skuespiller uten personlige traumer, Helen Vikstvedt forklare hvorfor det var irriterende å ha meg i hælene, Kristofer Hivju om hvorfor Al Pacino lager så gode filmer, Juni Dahr om skjebnesvangre valg, og mye mer. 

Kristofer Hivju-utdrag fra «Å bli en annen» lagt ut på Forlagsliv

Kristofer Hivju beskriver ofte seg selv som en intens type. Når folk har slike mantra om seg selv, avslører de gjerne mer om håp enn fakta, men da jeg fulgte ham i arbeidet med «Å bli en annen» lot jeg meg raskt overbevise om at «intens» var riktig ord. Hivju holder deg fast med blikket, og snakker med hele kroppen. Lenge uten stopp.

 
Det kan høres ut som en slitsom person å være sammen med. Men slik var det ikke i Hivjus tilfelle, og etter hvert forsto jeg hvorfor. Han var ikke bare en oppmerksomhetssyk brumlebasse, taleflommen var strukturert. Han lyttet faktisk til spørsmål og innspill, og besvarte dem – på underholdende og spissformulerte måter. Dette talentet gjorde ham til et usedvanlig godt intervjuobjekt. Han svarte ikke med ja, nei eller generaliteter, men med engasjerende historier og eksempler.

 
Denne egenarten henger nøye sammen med arbeidsmåten hans som skuespiller. Hivju ser på seg selv som en historieforteller, og for å lage den perfekte historien, leter han alltid etter struktur og funksjon. Bak all intensiteten virker hele tiden et analytisk intellekt.

 
I utdraget fra boka som er lagt ut på ForlagslivSkjermbilde 2016-07-03 16.45.40 i dag, møter vi Hivju både på Birkebeinerne-settet, sammen med regissør Ruben Östlund, og får høre litt om å forvalte en filmkarriere.

Mitt vendepunkt som skuespiller inntraff da jeg gikk fra å føle meg som en brikke i regissørens spill, til å bli en historieforteller.

– Kristofer Hivju