Malcolm Gladwell har noen gode tanker. Han insisterer bare litt for mye på at de vil forandre lesernes liv.
Denne anmeldelsen av Malcolm Gladwells David og Goliat sto i Morgenbladet 3. januar.
Noen få forfattere er så heldige å bli udødeliggjort i form av adjektiver, som proustian og kafkaesque. I vår samtid er gladwellian blitt en vanlig betegnelse på den sjangeren som også betegnes som «Big Idea Books». Ifølge historiker Marshall Poe bygger slike bøker på en «entusiastisk formulert tese, vanligvis av typen «Dette forandrer alt og vil gjøre deg rik, lykkelig og vakker.» Den store idéen bør dessuten være kontraintuitiv, og den skal helst underbygges med både forskning og fengende anekdoter.
Malcolm Gladwells første bok, The Tipping Point, brukte prinsipper fra epidemiologi for å forklare hvorfor noen ting blir populære og andre ikke. Blink fortalte hvordan viktige avgjørelser tas i et mikrosekund. Outliers formidlet at suksess kan komme av flaks og 10 000 timers innsats.
Ballistikk. David and Goliath: Underdogs, Misfits, and the art of Battling Giantsavslører at de underprivilegertes svakheter i virkeligheten er deres største styrke. Stikk i strid med den allmenne oppfatning hadde Bibelens David overtaket på Goliat hele tida, kan Gladwell fortelle. Han opplyser oss om slyngens ballistiske og taktiske egenskaper, og konkluderer at store og langsomme Goliat aldri hadde en sjanse. David lagde sine egne regler, og vant.
Read more of this post
