Studentersamfunnet i Bergen har invitert meg til å snakke om sosial status og autentisitet i kveld, og jeg skal få dele scenen med ingen ringere enn poet/psykologiprofessor Karl Halvor Teigen og professor i sosiologi Johannes Hjellbrekke. Jeg føler meg beæret over selskapet, og håper jeg kan bidra med noe fornuftig.
Sist jeg selv begikk noe akademisk-aktig var da jeg deltok i Morgenbladets Elster-utfordring i fjor. Teksten jeg skrev da handler faktisk om noe som er relevant i kveldens anledning, nemlig hvordan en sosial strategi kan være ubevisst. Jon Elster kritiserte Pierre Bourdieu for å ha tatt for lett på dette paradokset i sin Distinksjonen. Jeg prøver å antyde et mulig svar ved hjelp av teorier om emergente mønstre i hjernen og det sosiale rommet.
Hele teksten er publisert her. Men jeg kan kanskje gi et kort sammendrag ved å plukke to eksempler fra den:
To venner som lekeslåss gemyttlig på dansegolvet vil, uten å tenke over eller registrere det, tvinge dansere i periferien til å rygge ut av arenaen.
For å gripe tilbake til det tidligere eksemplet med de to som lekeslåss på dansegolvet: Hvis slik eller lignende aktivitet fortrenger andre mer timide individer, vil individene ubevisst registrere et mønster hvor de får bedre plass på golvet, og at andre ser på dem med aktelse eller frykt og går unna veien. Hvis slike positive sanksjoner har større verdi i Bourdieus «sosiale marked» enn de negative, som de andres irritasjon eller ukvemsord, vil atferden forsterkes og gjentas.