Alain de Botton er ute med en ny bok: Religion for Atheists: A Non-Believer’s Guide to the Uses of Religion. Den sveitsiske pop-filosofen er ute etter å grunnlegge en «Ateisme 2.0» som ikke bare avviser religiøse symboler og opplevelser, men tar det beste fra de religiøse tradisjonene opp i seg.
Selv var jeg nok en ganske typisk ung-ateist i oppveksten; jeg avviste alle ritualer. Gudstjenestene i jula var ikke noe for meg, og jeg følte et ubestemmelig ubehag ved andre ritualer, som skoleavslutninger, demonstrasjonstog og 17. mai. En fornemmelse av nedarvet, tanketom overtro.
Samtidig er det vanskelig å komme seg gjennom livet uten å lage sine egne ritualer – i moderne tid har mange sluttet å møtes i kirka, og kommer i stedet sammen for å dyrke sport på puben eller stadion, shopping i kjøpesentrene eller rockekonserter – noe antropologen Wendy Fonarow har beskrevet, og jeg kjenner meg godt igjen i. Russetida er et annet rituale av den ukristelige sorten.
Vi trenger steder å møtes. Sånn sett er faktisk ritualene det minst overtroiske og mest pragmatiske med kirken. På samme måte som ateismen ikke så mye mangler en åndelig dimensjon, som en fysisk. Mens de religiøse møtes og rører på seg, sitter ateistene og grubler, de skriver bøker og kritiserer jula, som Marius Lien påpekte for litt siden i Morgenbladet. Noe som kan framstå som ganske pietistisk.
Alain de Botton ser ut til å ta et tilbakevendende ateist-dilemma på alvor, og kommer med konkrete forslag til hvordan ateister kan lage seg en mer komplett opplevelse, for intellekt, ånd og kropp. For eksempel med konkrete forslag til ateist-templer i England.
På sett og vis er det noe av dette Humanetisk forbund har gjort i Norge, og jeg satte i min tid stor pris på at den borgerlige konfirmasjonen lot meg delta i et sosialt rom uten at jeg måtte inn i kirka. Humanetikerne har også fått kritikk fordi de baserer seg på ritualer – som den forhatte kirken.
Men vi lager oss ritualer av en eller annen sort uansett, bevisst eller ubevisst, så spørsmålet er heller hvilken type ritualer vi ateister har lyst på. Og hvor effektive. Når det gjelder det siste har nok de Botton et poeng i at religionene er et interessant sted å plukke opp noen triks.
