I dag publiserte NRK en kommentar om nye perspektiv på friluftsliv. Ser vi her online-menneskets lengtende blikk mot naturen? Et forsøk på å injisere den nye mannsrollen med rødt blod? Naturnyting som luksusgode og imagebygging for den som vet å «ta seg god tid» i en stresset tilværelse?
En annen mulighet, som jeg ikke kom så mye inn på, er at friluftsliv som livsstil nå oftere hektes sammen med miljøvennlighet. Den miljømessige gevinsten ved friluftslivet kan nok diskuteres, særlig for dem som kjører bil ut av byen og kjøper stadig nytt turutstyr designet i Nederland og produsert i Kina. Rollemodell Zach Klein viser en forbilledlig vilje til gjenbruk med sin blogg Beaver Brook, hvor han og vennene hans dokumenterer resirkulering av en gammel låve til lekker hytte. Men miljøavtrykket og selvbergingsavkastningen ble redusert noe av at bjelkene ble transportert mange mil, renset og kjemisk behandlet før de ble gjenreist et helt annet sted etter spesifikasjoner fra en arkitekt.
De fleste er fornøyde med å nyte drømmen om det enkle livet i små porsjoner, via hytteblogger eller en dagstur. Men for noen blir det virkelig et liv, ikke bare livsstil. Som Andrea Hejlskov, en dansk forfatter og coach (og kvinne) som har valgt å flytte med familien off the grid, ut i naturen, og nå oppsøkes av journalister som stiller spørsmål av typen «Det er vældig trendy lige nu med nøjsomhed og den slags. Er i montro en del af den kreative klasses seneste dille?» Hvordan avisen fant henne ute i skogen, sier du? Hun har jo selvfølgelig egen blogg.