Den guddommelige verktøykassa ute igjen

ImageI 2010 skrev jeg en lang artikkel, «Den guddommelige verktøykassa», til boka Poetikk (Bokvennen), hvor jeg kombinerte reportasjebesøk på amerikanske creative writing-skoler med noen betraktninger om de skriveskolene jeg selv hadde gått på i Norge.

Folk blir tilsynelatende aldri lei av å diskutere hvorvidt man kan lære seg å skrive, som et hvert annet håndverk, eller om det kreves en spesiell drift eller gave.

Nå har det eminente litteraturmagasinet Vagant funnet det for godt å publisere artikkelen på nytt på sine nettsider. Er det sant at «et menneske kan trenes til å forfatte, slik en hund kan trenes til å gå på to bein,» men aldri vil gjøre det med samme naturlighet som en født forfatter?

Hvorfor jobber alle sci-fi-heltene på fabrikk for tida?

Skjermbilde 2013-10-16 kl. 11.25.14

Jeg hadde denne artikkelen på trykk i Dagbladet for en måneds tid siden, om politisk urealisme i nye filmer som Elysium, Total Recall og In Time, som alle skriver seg inn i tradisjonene etter Metropolis med å beskrive framtidens proletarer. Her er den, til glede for nye lesere:

I Neill Blomkamps nye film, «Elysium», er jorda forandret til en eneste stor slum. Støv, skrot og spansktalende småkriminelle omgir hovedpersonen Max i Matt Damons skikkelse. Han er en ekskriminell som prøver å stable på beina en lovlig tilværelse som fabrikkarbeider. I skyene, høyt over bølgeblikkskurene, svever noe som likner på en gigantisk Mercedes-stjerne: Romstasjonen Elysium, tilholdssted for jordas elite anno 2154.

Read more of this post

Elsters utfordring

bilde-1I likhet med mange andre brukte jeg litt tid i sommer på å tenke over Elsters utfordring-konkurransen i Morgenbladet, og endte opp med å skrive en tekst. I dagens Morgenbladet offentliggjøres vinneren, Olav Elgvin, som løste oppgaven på fiffig vis ved å bruke Elsters eget arbeid for å gjendrive Elsters innvendinger. En del av de andre deltakerne er også publisert i et dedikert bilag, og det er interessant å se kjente navn som Dag Solhjell og Dag Østerberg.

En av finalistene,  Ole Røgeberg, som er viet ekstra plass, satset på sosial smitte for å forklare Bourdieus teorier. Det gjorde også jeg, og selv om jeg ikke havnet helt i teten, er jeg svært fornøyd med å få «hederlig omtale» fra Elster selv i avisa. Et lite sammendrag av min tekst er publisert i bilaget, men jeg sitter igjen med den lange versjonen. Og hva gjør man med 30 000 tegn som man ikke har noe sted å putte? Man putter dem inn i bloggen sin. Så her er teksten i sin fulle lengde, for den som måtte havne her, og ikke har noe bedre å gjøre enn å lese mitt bidrag, om smak, kulturell utvelgelse og emergens.

Read more of this post

AKA DJ Koselig

uncle-remusI siste utgave av P2s Radiofront har jeg valgt ut tre koselige låter og snakker litt om dem (og synger en linje, faktisk). Var forholdet mellom svarte og hvite i sørstatene så koselig som Disney framstilte det i Song of the South, og hva synger Frank Zappa om det? Hvorfor er svensk jazz så koselig? Og hva skjer når hardrock spilles i koseversjon?

AKA DJ Løse tråder

ImageJeg har gjort nok en DJ-gig for P2s Radiofront. Denne gangen har jeg snakket om å plukke opp løse tråder og gjenglemt skrot, og hva det betød for Mobys Run On, King Crimsons One More Red Nightmare og Miles Davis’ Donna Lee (I Tierney Sutton-tagning i programmet). Klikk her for å lytte eller laste ned.

Blåmann!

ImageSupermann er tilbake, melankolsk og uten kryptonitt. Jeg skriver litt i Dagbladet om hvordan han er blitt gjenoppfunnet tidligere, og hva som er konstant.

AKA DJ Malplassert

Skjermbilde 2013-06-16 kl. 23.51.28Jeg har debutert på radio i dag. Nærmere bestemt på P2s Radiofront, som ville ha meg til å plukke tre låter ut fra temaet «Malplassert» og lese inn ett mikroessay om hver av dem. Jeg valgte «Englishman in New York», «Glass Onion» og «Like Humans Do». Om du vil vite hvorfor, kan du høre eller laste ned her.

NERDENES HEVN

Denne artikkelen sto på trykk i magasinet Perspektiv i desember 2012.

Hvem skal redde oss fra å drukne i informasjonsstrømmen? Data- og tall-eksperter kan være vår generasjons uventede helter.

8222554241_ec7bb96f6d_o«90 prosent av datamengden i verden ble skapt i løpet av de to siste årene,» uttalte nylig statistikeren Nate Silver til et amerikansk radioprogram. Utsagnet er oppsiktsvekkende av to grunner: For det første viser det hvilken forbløffende mengde digital informasjon som produseres nå for tida. For det andre var tallknuseren Silver ikke intervjuet som en kjedelig, anonym forskerkilde. 34-åringen og hans bragder var hovedfokuset for saken, han var innom studio på sin triumfferd gjennom alle store medier: Verdens første statistiker-superstjerne.

Mens den totale mengden informasjon vokser eksplosivt, er kun en liten del særlig nyttig for den som vil forstå verden. De interessante faktaene må først lokaliseres, og så må de settes i sammenheng. Matematiske modeller og dataprogrammer må analyseres og beregne materialet før det blir anvendelig for vanlige folk. Det er denne tilstanden, og folk som Nate Silver, som får folk til å snakke om en global «Nerdenes hevn».

Read more of this post

Er jegeren den nye hipsteren?

I dag publiserte NRK en kommentar om nye perspektiv på friluftsliv. Ser vi her online-menneskets lengtende blikk mot naturen? Et forsøk på å injisere den nye mannsrollen med rødt blod? Naturnyting som luksusgode og imagebyImagegging for den som vet å «ta seg god tid» i en stresset tilværelse?

En annen mulighet, som jeg ikke kom så mye inn på, er at friluftsliv som livsstil nå oftere hektes sammen med miljøvennlighet. Den miljømessige gevinsten ved friluftslivet kan nok diskuteres, særlig for dem som kjører bil ut av byen og kjøper stadig nytt turutstyr designet i Nederland og produsert i Kina. Rollemodell Zach Klein viser en forbilledlig vilje til gjenbruk med sin blogg Beaver Brook, hvor han og vennene hans dokumenterer resirkulering av en gammel låve til lekker hytte. Men miljøavtrykket og selvbergingsavkastningen ble redusert noe av at bjelkene ble transportert mange mil, renset og kjemisk behandlet før de ble gjenreist et helt annet sted etter spesifikasjoner fra en arkitekt.

De fleste er fornøyde med å nyte drømmen om det enkle livet i små porsjoner, via hytteblogger eller en dagstur. Men for noen blir det virkelig et liv, ikke bare livsstil. Som Andrea Hejlskov, en dansk forfatter og coach (og kvinne) som har valgt å flytte med familien off the grid, ut i naturen, og nå oppsøkes av journalister som stiller spørsmål av typen «Det er vældig trendy lige nu med nøjsomhed og den slags. Er i montro en del af den kreative klasses seneste dille?» Hvordan avisen fant henne ute i skogen, sier du? Hun har jo selvfølgelig egen blogg.

Beyonce, lipsync-gate og juks

ImageI dag har jeg en sak på trykk i Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/2013/02/07/kultur/litteratur/bok/25615413/