Intervjuet i Magasin-podcasten

Screenshot 2014-07-03 11.05.35Magasin-podcasten er en norsk podcast viet til intervjuer med magasinjournalister. Journalisten Per Magnus Riseng står bak, og han har tidligere snakket med folk som Kjetil Østli, Trude Lorentzen og Bernt Jakob Oksnes.
Nå har altså jeg også blitt intervjuet, om livet som frilansjournalist, familiefar og forfatter. Podcasten kan lastes ned fra itunes her.

Anmeldt i Prosa!

Prosa3.14_forside_trykk-270x323Forfatter og kritiker May Grethe Lerum har anmeldt Bløff i siste nummer av Prosa. Her er noen sitater fra anmeldelsen:

«Det er denne kombinasjonen av etterrettelighet og sjarm som gjør Bår Stenviks prosjekt så uimotståelig. Han leker med stoffet sitt. Han sjonglerer tung vitenskapelig tradisjon med samme letthet som når han nærmer seg myter om løgndetektorer, norsk strafferettspraksis og sosialmedia-sannheter.»

 

«Forfatteren dveler uansett mest ved den største bløffen av alle, definert som selvbedraget vi alle bedriver når vi skal prøve å se oss selv med andre menneskers blikk. Her gynger han sine teser elegant i en bred hengekøye spunnet av enkelttråder fra et ekstremt stort kildenett.»

 

«Hadde jeg levert min vurdering av denne bokopplevelsen til VG, ville jeg ha insistert på at de skulle gi meg en blank terning. På den ville jeg ha tegnet to øyne, og et schempe-mega-digert-anti-meta-ironisk-imponert smil. Det tilsvarer vel en femmer.»

Binære relasjoner

I Spike Jonzes nye film «Her» får Joaquin Phoenix en kjæreste som virkelig kan multitaske: Et operativsystem spilt av Scarlett Johansson. Vi elsker dingsene våre – men kan de elske oss?

her

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Dagbladet 18. februar.

 

Forfatteren Jonathan Franzen beskrev i et New York Times-essay for noen år siden sin egen kjærlighetsaffære med smarttelefonen sin, og antydet at dagens forbrukere ikke lenger takler ekte mellommenneskelige forhold – vi foretrekker digitale relasjoner med sexy dippedutter. Slike som bare er til behag og aldri stiller krav. Spike Jonzes nye film «Her» er fortellingen om hva som skjer når de teknologiske hjelpemidlene blir likeverdige partnere.

Filmens molefonkne hovedpersonen Theodore Twombly bor i et subtilt forandret framtids-L.A., med høyere bygninger og pendlertog. Han strever med å takle bruddet med kona, og får en redningsline når han kjøper et nytt operativsystem, den kunstige bevisstheten OS1. Programmet tilpasser seg umiddelbart eierens særegenheter, utstyrer seg med Scarlett Johanssons varme stemme og navnet Samantha, og synes etter kort tid å ha utviklet mer personlighet enn Theodore selv.

Filmer som «Terminator», «Matrix» og «2001: en romodyssé» har lenge portrettert intelligente datamaskiner av den mekaniske og morderiske sorten. En annen tradisjon, representert ved «Star Wars» og «Star Trek», har skildret kunstige intelligenser som tjenestevillige og underdanige administratorer og hjelpere. Etter verdenskrigene og industrialiseringen var det naturlig å se teknologi som kilde til umenneskeliggjøring og død på den ene siden, og opplysning og framskritt på den andre. Det som var mangelvare i begge disse sci-fi-visjonene, er blitt hovedingredienser i «Her»: Intimitet og følelser. Read more of this post

Anmeldt i Adresseavisen!

Adresseavisens anmelder Stein Roll har gitt Bløff terningkast 5, og sier blant annet at den er “et imponerende stykke nybrottsarbeid gjort i et underholdende språk”!

IMG_1837

Smakebit fra Bløff på Salongen.no

BildeSalongen.no, nettstede for filosofi og idéhistorie, har trykket et utdrag fra Bløff. Nærmere bestemt fra kapitlet “Autentisitet”, om natur og naturlighet som statussymbol:

http://salongen.no/-/bulletin/show/830498_naturlige-lyster

Bløff anmeldt i Stavanger aftenblad!

ImageBløff er nå anmeldt i Stavanger aftenblad, og anmelder Ole Kallelid har mye hyggelig å si, blant annet:

«Denne boka er vanskelig å plassere sjangermessig. Den er ikke vitenskapelig, og gir seg heller ikke ut for å være det, men er snarere journalistisk eller essayistisk. Forfatteren har gått grundig til verks i skrivearbeidet. Han refererer til en stor mengde litteratur og nettsteder, og han har oppsøkt mange mennesker og ulike miljø som kan bidra til å kaste lys over emnet som undersøkes.

Stenvik er i løpet av boka innom så vel bildekunst, musikk og skjønnlitteratur som selvhjelpslitteratur, plastisk kirurgi og moter. Naturens verden og politikkens vesen, ikke minst når det kommer til konflikt og krig, blir også analysert med henblikk på hvilken rolle løgn og lureri spiller for aktørene og tilskuerne. Pussige episoder og funfacts bindes sammen av forfatterens vurderinger på en måte som gjør framstillingen leseverdig, tross de mange og sprikende innfallsvinklene på temaet.

Innimellom kan det oppleves som at Stenvik i sin begeistring over å ha funnet gode innfallsvinkler, samtalepartnere og intervjuobjekter mister hovedtematikken av syne. Men han henter seg alltid fint igjen. Avstikkerne har det til felles at de alle viser ulike sider ved juks og bedrag. De mange anekdotene og det store tematiske nedslagsfeltet gjør boka til en lett og ledig gjennomgang av menneskets hang til å bløffe og til å la seg bløffe.»

Bløff anmeldt i Dagbladet!

Bløff ble anmeldt i Dagbladet lørdag 2. mai, og skribent Marius Wulfsberg kommer med flere hyggelige beskrivelser:

«Det er vanskelig ikke å bli imponert over Stenviks forarbeid og kunnskap.»

“Forfatteren tar seg også tid til å skrive ut dehistoriske, vitenskapelige og eksistensielle konsekvensene av anekdotene. Framfor alt i kapitlene om løgn og autentisitet finner han balansen mellom faglige nyanser og et tydelig perspektiv.”

«Rollespill brukes som en forklaring på alt fra Homers “Odysseen” til fribryting og dagens politikk på en forfriskende måte.»

Wulfsberg tar også i sin anmeldelse opp den interessante diskusjonen om «Big Idea books», beskrevet av historiker Marshall Poe som bøker som bygger på en «entusiastisk formulert tese, vanligvis av typen “Dette forandrer alt og vil gjøre deg rik, lykkelig og vakker.” Den store ideen bør dessuten være kontraintuitiv, og den skal helst underbygges med både forskning og fengende anekdoter.»

I forordet til Bløff uttrykte jeg en mild skepsis slike bøker, siden min erfaring har vært at de mest strømlinjeformede av dem ender med å håndplukke eksempler som passer tesen, presse dem inn i forhåndsdefinerte rammer, og se bort fra interessante paradokser.

Samtidig, som Wulfsberg påpeker: «Uten en tese får man ikke øye på slående eksempler og skarpe resonnementer i en uoversiktlig forskningslitteratur.» Som forfatter må man forsone seg med at man alltid til en viss grad tvinger sitt perspektiv på leseren: En god leseopplevelse handler framfor alt om møtet med en tydelig stemme.

Når vi snakker om gode litterære opplevelser, har vi en tendens til å snakke om at vi blir «beveget», og denne metaforen er neppe tilfeldig. For å se et nytt perspektiv må man ha beveget seg til et annet ståsted.

Avslutningsvis i anmeldelsen har Wulfsberg formulert en «overordnet påstand» fra boka mi som jeg gjerne stiller meg bak:

«Forholdet mellom sant og falskt i kulturen så vel som politikken og naturen er mer flytende enn vi liker å tro.»

Hele anmeldelsen ligger ute på nett bak Dagbladets betalingsvegg:http://www.dagbladet.no/2014/05/02/kultur/pluss/ekstra/litteraturanmeldelser/anmeldelser/33085870/

Men den kan også beskues her, da:

Bilde

Død, liv, venting og forvandling med P2s Påskeevangelium

Bilde

Gode nyheter for alle som synes det var trist at Radiofront ble lagt ned: I påska gjenoppstår den dynamiske duoen Vera Kvaal og Jostein Gjertsen i litt transformert utgave, som P2s Påskeevangelium.

 

Hver dag i påska, klokka 09.00 hver dag, og i reprise 17.00. Tema for de fire programmene er naturlig nok Livet, Døden, Venting og Forvandling.

 

Jeg har også fått en liten renaissance i min gamle DJ-rolle, og er musikk-utvelger og -kåsør til alle temaene. På programmet: John Coltrane, Danny Elfman, Bee Gees og mye mer. God påske!

 

Når enden er god

BildeI denne fascinerende episoden av radioprogrammet This American Life forfølger reporteren et rykte: At endetarm fra gris skives opp og selges i fritert tilstand som erstatning for calamari.

Etter flere blindspor bestemmer de seg for å i det minste teste om det går an, og får en kokk til å tilberede både vanlig blekksprut og griserektum. Deretter lar de et panel av calamari-elskere blindteste varene. 

For å sitere:
“It’s a story about possibility. It’s classic rags to riches. It’s about whether a cut of meat– perhaps the lowliest, most malignable cut of meat in America– might somehow, in at least one place on the planet, be dipped in the redemptive oils of the great culinary equalizer that is the deep fryer.”

«Resultatet vil overraske deg!» ville jeg sagt om jeg drev med clickbaiting. Men sannheten er nok ikke særlig overraskende, selv om noen vil finne den ubehagelig: De kjente ikke forskjellen.

For de som er interessert i fortellinger om kopier og originaler inneholder episoden forøvrig også andre, eh, godbiter.

Gjest på Lindmo

BildeLindmo-episode om bløff og lureri er lagt ut på nett. Gjester: Bår Stenvik, Unni Askeland og Ingar Helge Gimle.