Tag Archives: Ole Robert Sunde

Konversasjonsleksikon!

IMG_2971For et års tid siden fikk jeg en henvendelse fra Pil Cappelen Smith i Cappelens Forslag. Han hadde tenkt å gi ut et konversasjonsleksikon som skulle starte samtaler i stedet for å avslutte dem. Artiklene skulle ikke gi objektive definisjoner eller fakta – slikt har man jo nå internettet til –men heller sette igang tankene. Disse artiklene skulle skrives av en mengde bra folk, fra Knut Nærum via Ole Robert Sunde til Fenriz. Og de skulle samles i en håndinnbundet flott skinnutførelse, med deilig sats og fint papir. Alt finansiert via crowdfunding fra entusiastiske bokelskere som ville ha verket i sin bokhylle.

Nylig kom vidunderet fra trykkeriet, og det er virkelig fint. Noen smakebiter nedenfor her. Forslaget holdt en stor fest med maratonopplesning av rundt 30 av forfatterne, og vi som hadde bidratt fikk øl og en utgave med personlig gravering. Utrolig flott å få være med på et prosjekt som vitner om så mye kjærliIMG_2975ghet til bøker og bokkultur!

Anmeldelsene har så vidt begynt å komme, Arne Borge var svært positiv i dagens Bokmagasinet. En av de andre bidragsyterne, Ola Jostein Jørgensen, har skrevet litt om prosjektet og slippet her. Visstnok finnes det fortsatt noen eksemplarer igjen av førsteopplaget, som vil bli lagt ut for salg på Tronsmo og hos Forslaget mandag 15. desember. IMG_2972IMG_2974

IMG_2973

Den guddommelige verktøykassa ute igjen

ImageI 2010 skrev jeg en lang artikkel, «Den guddommelige verktøykassa», til boka Poetikk (Bokvennen), hvor jeg kombinerte reportasjebesøk på amerikanske creative writing-skoler med noen betraktninger om de skriveskolene jeg selv hadde gått på i Norge.

Folk blir tilsynelatende aldri lei av å diskutere hvorvidt man kan lære seg å skrive, som et hvert annet håndverk, eller om det kreves en spesiell drift eller gave.

Nå har det eminente litteraturmagasinet Vagant funnet det for godt å publisere artikkelen på nytt på sine nettsider. Er det sant at «et menneske kan trenes til å forfatte, slik en hund kan trenes til å gå på to bein,» men aldri vil gjøre det med samme naturlighet som en født forfatter?