Behaviorismen har gjenoppstått som selvhjelp-apper.
I en Guardian-sak forteller forfatter Helen Oyeyemi at hun går til drastiske tiltak for å tvinge seg selv til produktivitet. Hun har lastet ned en app, Write or Die, som automatisk begynner å slette det hun har skrevet om hun ikke har tastet inn noe på et gitt antall sekunder.
I motsetning til Oyeyemis piske-strategi, foreslår Nell Stevens en gulrot-app (eller for den med mer teoretiske referanser: Skinner heller enn Pavlov): Written? Kitten! forsyner deg med et nytt bilde av en søt kattunge hver gang du har skrevet en viss mengde ord.
Artikkelen har også samlet tips fra flere forfattere, og inkluderer en lang kommentartråd hvor folk diskuterer hva man skal gjøre for å ikke utsette skrivinga. I alle fall virker det som denne artikkelen er et godt utgangspunkt for endeløs prokrastinering ved å kartlegge anti-prokrastineringsredskaper.
The Atlantic Monthly hadde nylig en coversak som handlet om at app-veldet har gitt B.F. Skinners atferdsmodifisering en renessanse. Skinner var den behavioristiske psykologen som mente vi kunne perfeksjonere oss selv ved å finne ut ved å sørge for belønning av positiv atferd.
Skinner ble kritisert for å behandle mennesker som viljeløse dyr, selv om man skulle tro det var lite kontroversielt at atferd påvirkes av belønning. Kanskje ble den Skinnerske metoden også blandet sammen med den mer uhyggelige kondisjoneringen i A Clockwork Orange , som klart var mer Pavlovsk.
Med det store tilbudet av smartphone-apper, er atferdskontrollen flyttet fra et autoritært system til selvhjelpsdomenet. Atlantic-artikkelen beskriver en rekke redskaper for vektreduksjon, som Lose It!. Disse programmene holder styr på kaloriinntak og vektkurve, og sørger for å gi deg positiv feedback fra andre brukere når du gjør det bra.
Også straffbaserte programmer finnes, som GymPact, en app som gir deg en bot hver gang du ikke drar på trening som planlagt. Eller programmer som Habit Maker Habit Breaker, som lar deg definere alle slags vaner du vil legge deg til, som å gi komplimenter, eller venne deg av med, som å sukke høyt i offentlige rom.
Kanskje var Skinner bare for tidlig ute, men han kunne jo ikke ane at menn i hvite frakker ville kunne erstattes av små elektroniske dingser i lomma, og at det ville få det hele til å virke mye mer selvstyrt.